Blikk på klosteråret 2024

Året 2024 vil nok bli husket for vår nye etasje, som ikke bare ble ferdigstilt, men også tatt i bruk.

Foto: Bella Mørk

Men året har også vært preget av utallige aktiviteter, mange besøk og bredt samarbeid.

Januar

Allerede i januar kom første besøk fra utlandet. Det var medsøstre fra vår kongregasjon som kom på bli-kjent-visit. Det er nemlig slik at Katarinahjemmet er del av en større dominikanerinnekongregasjon, med klostre på tvers av landegrenser, og da er det nødvendig med besøk så relasjoner kan bygges. Januar ga startskuddet for flere besøk av denne typen gjennom året. Søstrene som har vært innom var fra våre klostre i Brasil, Frankrike, Italia, Spania og Benin.

Å bli kjent betyr også å lære byen å kjenne. Her fra Frognerparken. Foto: Katarinahjemmets arkiv

Men også andre besøk fant sted i år, og først ute var Ris barnehage. Alle barna var utkledt som nonner og munker, og de hadde studert klosterliv før de kom. Besøk fra barnehage og skoler skjer med jevne mellomrom gjennom året.

Også småbarnsfamilier inntar huset jevnlig. En gang i måneden feirer de messe i vårt kapell, og hver torsdag møtes de for sakramentstilbedelse. I januar fikk de besøk av de hellige tre konger. Ja, de brakte med seg gaver, dog ikke gull, røkelse og myrra.

Også samarbeidsmøter fant sted denne måneden, da bydel Frogner og samarbeidsrådet for tros- og livssyn inviterte til nærere relasjon. Dette førte blant annet til at Katarinahjemmet ble med på Generasjonslekene noen måneder senere, men også til nære og gode kontakter mot bydelen.

Februar

Snøen er kanskje av de større utfordringer i februar, men ingen stor hindring egentlig. Dette er måneden hvor søstrene glade legger ut på tur og steller til bål og utedag for familier. Katolsk rusletur, som initiativet så fint heter, gikk til Sognsvann, og mange kom. Det ble aking, lek og mer eller mindre hardt bålstekte pølser. Katolsk rusletur finner sted to ganger i året. Andre gang gikk til Hovedøya i august, med guidet tur, lek og grilling.

Det ble allikevel ferdigattesten fra Plan- og bygningsattesten som var vinneren denne måneden. Ja, for den 15. februar 2024 kunne vi endelig holde attesten på at ny etasje var ferdigstillet i hendene.

Sr. Anne Bente takker arkitekten da ferdigstillingsattesten er på plass. Foto: Katarinahjemmets arkiv.

Men andre ting ble heller ikke glemt. På selveste fetetirsdag ble det invitert til frivilligfest. Ja, for Katarinahjemmet hadde ikke vært så mye for mange, om det ikke var for våre mange frivillige. De hjelper oss å holde huset åpent, med utallige arrangementer, leksehjelp og mye mer.

Dagen etter kom Askeonsdag og fastetiden var innledet, både i liturgi og et enklere levnet. Veien mot Jerusalem og påske var begynt.

Mars

Mars ble måneden for å vise frem den nye etasjen på Katarinahjemmet. Det ble invitert til både åpne og mindre åpne omvisninger, til stor glede for store og små.

Fastetid og Stille uke sto allikevel i hovedfokus denne måneden. Podkast søsterpodden ble brukt aktivt i formidling og kirkens liturgiske liv ble forklart og utdypet i programmet liturgisk kvarter, hvor sr. Anne Bente og sr. Ragnhild Marie samtaler rundt kirkens liturgiske liv. Arbeid innen liturgi har helt fra grunnleggelsen vært en viktig del av Katarinahjemmets bidrag til kirken i Norge. I dag ivaretar sr. Ragnhild Marie denne delen av vårt arbeid og er aktivt medlem av liturgiske kommisjoner både nasjonalt og internasjonalt.

Ekstrem korsvei var på programmet for de spreke, og sammen med sr. Katarina var det en god gruppe av våre studenter som gikk den noe lengre enn fire mil lange korsveien gjennom Oslos gater og skoger natten mellom 22 og 23. mars.

Fra ekstrem korsvei 2024.

Så kom Stille uke, og søstrene trakk seg fra andre oppdrag og konsentrerte seg fullt ut om denne sterke og viktige uken i kirkeåret. Feiringen fant sted sammen med brødrene i St. Dominikus kloster.

April

Dette var en spennende måned. Ja, for denne måneden ble vår nye etasje velsignet av biskop Bernt Eidsvig.

Biskop Bernt Eidsvig velsigner ny etasje. Foto: Bella Mørk

Etasjen ble reist i løpet av 2023, og ble tatt i bruk fra første halvdel av 2024. Etasjen består av fellesarealer for søstrene, samt arbeidsrom som verksted og lydstudio. Etasjen viser søstrenes satsningsområder i 2024: fellesskap og forkynnelse.

Mai

Denne måneden skjer det mye for alle. Her kan jo nevnes nasjonaldagen, som også feires stort på Katarinahjemmet.

Men vi ga oss ikke med den feiringen. Dette var måneden da sr. Else Marie kunne feire sitt løftejubileum, og det med hele 70 år. Datoen var den 2. mai.

Få dager etter fikk vi fint besøk fra Mariaforeningen, og fikk en fin kveld med katolske kvinner fra Oslo-området.

Måneden skulle også by på minnemarkering på Utøya, i regi av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. I fellesskap med en gruppe unge voksne katolikker, fikk søstrene representere den katolske kirke under markeringen. Søstrene på Katarinahjemmet er engasjert i både økumenisk og interreligiøs dialog, noe flere av månedene i 2024 bar preg av.

 

Juni

Dette er måneden hvor studieåret avrundes. Vi har jo et lite studenthjem for kvinner, og merker det godt når studieåret går mot slutten. Da står vi overfor utflyttinger, og forberedelser for å kunne ta imot nye studenter allerede i august.

Juni 2024 var ikke et unntak. Det som skilte måneden fra tidligere år var snarere det store behovet for vedlikehold. Bygningene på Katarinahjemmet er gamle og de neste årene vil være preget av større og mindre vedlikeholdsarbeider. 2024 sto det elektriske anlegget for tur. Mye er gjort i det eldste bygget i sammenheng med påbygget av ny etasje, men bygget fra 1976 står for tur. Alt av ovner, lys og kabler må byttes ut. Av økonomiske årsaker er utskiftingen fordelt over flere år, og sommeren 2024 ble de to øverste etasjene i dette bygget tatt. Arbeidet ble påbegynt i juni og fortsatte helt frem til august. Parallelt med det elektriske arbeidet måtte 28 beboerrom males. Sårene etter utbytte av ovner og lamper medførte et stort behov for dette.

Også korridorer måtte males. Men mens beboerrom ble malt av profesjonelle malere, var det ungdom i programmet ung i arbeid, som sto for maling av korridorer. Ung i arbeid er et av Katarinahjemmets viktige program for ungdom. I programmet får unge i fare for utenforskap arbeid. De er i alderen 13-17 når de får jobb, og kan stå i programmet frem til de er tjue.

Sr. Dana viser to av de yngste medarbeiderne hvordan de pusser opp en dør. Foto: Katarinahjemmets arkiv

Det er også noen som får være i programmet noen uker om sommeren. Slik også i 2024. De unge ansatte fikk sommerjobb over tre uker, og inntok huset fra siste uke av juni og fortsatte de to første ukene i juli.  De arbeidet innen daglig drift, vedlikehold og hage.

Juli

Denne måneden er den store feriemåned for de fleste. Det også hos oss. Men juli i 2024 var ferie på annet vis. Ja, for hva annet er vel ikke ferie enn at man bryter med rutiner og gjør noe helt annet?

Juli ble på mange vis måneden i pilgrimens- og de unges tegn. Det ble godt merket da en rekke katolske speidere inntok huset. De kom fra Frankrike, Portugal og Tyskland, og skulle delta på Roverway som fant sted i Norge sommeren 2024. Noen av speiderne sov over hos oss, mens andre tinget lån av kapellet. Det var givende besøk uansett, og ga grobunn for nye bekjentskaper.

De portugisiske speiderne var mang og sov over på Katarinahjemmet. De feiret også messe i hagen i løpet av dagene de var hos oss. Foto: Katarinahjemmets arkiv

Omtrent på samme tid dro flere av våre søstre på pilegrim til Nidaros. Noen tok toget, mens sr. Katarina tok på fjellsko og ble med Norges unge katolikker på deres vandring over Dovrefjell.

August

August er en typisk oppstartsmåned. Nye og gamle studenter kommer tilbake fra ferie, studieåret starter, vi blir kjent og har høstfest med våre studenter.

Hos oss bød måneden også på besøk. Vi hadde storinnrykk av søstre fra andre deler av verden. Anledningen var et arbeidsmøte for kommisjonen for permanent formasjon. De la høstmøtet til Katarinahjemmet, noe som ga anledning til å bli kjent på tvers av land og kulturer.

Dette ble også måneden for kommunitetsutflukt. Søstrene dro i samlet flokk til Roseslottet og fikk omvisning med selveste Vebjørn Sand.

September

September ble måneden for gøy og moro. Ja, takket være mange frivillige som gjorde det mulig.

Først ute var en invitasjon fra Bydel Frogner til å delta under Generasjonslekene.  Utstyrt med flere leker, dro søstrene og frivillige ned til Vestkanttorget og rigget leker. Katarinahjemmets lekestand sto side om sidn med Turistforening, bibliotek, sjakklubb og mer. Ja her var det frivilligheten og Bydelen som kom sammen for å lage lekedag for byen.

Senere sammen måned representerte Katarinahjemmet den katolske kirke under Mangfoldsfesten på Spikersuppa. En fantastisk fest i regi av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Det var aktiviteter, underholdning, mat og hyggelige samtaler.

Under mangfoldsfesten var flere søstre i standen for den katolske kirke, mens sr. Katarina stilte i «snakketeltet», hvor de svarte på spørsmål om hva det betyr å være katolikk. Foto: Katarinahjemmets arkiv

Så var det Kulturdagen i St. Olav menighet. Også der fikk vi være med, og det gledet oss stort. Vi hadde en liten bod meg salg av lefsemat, men også et rosenkransverksted. Stor glede var det også at vi kunne bidra med underholdning i år, da både «vårt» franske kor og en av våre studenter stilte opp.

Oktober

Oktober var på mange vis en av de roligere måneder, hvor livet rullet sin vante gang i liturgi, fordypning og forkynnelse.

Flere søstre besøkte menigheter og forum hvor de holdt foredrag, andre deltok i kommisjonsmøter, besøkte fengsler, tok i mot for leksehjelp eller samtaler. Søstrene har et bredt apostolat, og det er vanskelig å beskrive alt som skjer på Katarinahjemmet og rundt søstrene.

Det var også tid for hverdagsliv og fellesskap.

Hverdagsliv er også viktig, som her hvor to søstre samtaler i aviskroken i ny etasje. Foto: Katarinahjemmets arkiv.
November

Allehelgensdag innledet måneden, og det med besøk av små utkledte barn.

Sigrid Undset ble også minnet. Hun var blant pådriverne for å få søstrene til Oslo, og i november var det hele 100 år siden hun konverterte til den katolske kirke.

Studier og fellesskap er to av fire pilarer som bærer det dominikanske klosterliv, sammen med pilarene bønn og forkynnelse. I november ble felles studier satt i sentrum og søstrene kom sammen for Japan-studier. Det var både lærerikt og hyggelig. Dette var en av flere samlingsdager for søstrene dette året.

Men dette var også måneden for julemarked. Sr. Ragnhild tok turen helt til Utstein pilegrimsgard, hvor hun bidro under julemarkedet der. Sr. Ragnhild sitter i styret for Pilegrimsgarden.

Sr. Ragnhild Marie på julemarkedet på Pilegrimsgarden. Foto: privat.

Uken etter braket det løs for Åpen dag på Katarinahjemmet. Mange kom innom oss denne lørdagen før første søndag i advent.

Desember

Desember er måneden for advent og jul. Det er en tid i liturgiens tegn. O-antifoner og roratemesse gir denne måneden et annerledes preg, og en egen ro og forventing, før det hele kulminerer i flere dager med feiring både ved bordet og i liturgien.

Men det er også en hyggelig måned med julekort, grøt med mandel og ikke minst kameler og julekrybber.

Vår menighet er St. Olav domkirkemenighet. Hvert år har de besøk av kamelen Moses i desember. Den er det artig å hilse på. Foto: Katarinahjemmet

Så er det måneden for å ønske alle en god jul, og et riktig godt og velsignet nytt år.


 

Søstrene er avhengig av donasjoner.

Vil du bidra til søstrenes tilstedeværelse i Norge.

Se gjerne vår giverside.

 

Facebooktwitterpinterestlinkedinmail