Det var unge voksne som representerte den katolske kirke på Utøya.
Og de gjorde det godt.
Pilegrim for en dag
Da det for noen uker siden kom en invitasjon til Katarinahjemmet om å delta på pilegrimsvandring på tvers av tro og livssyn, og det til Utøya, var svaret ja. Og slik endte seks unge voksne og to søstre opp med å representere den katolske kirke under en svært viktig – og hyggelig – dag på Utøya.
På tvers av forskjeller
Pilegrimsturen inngår i en serie med vandringer, hvor målet er å oppsøke et sted rammet av terrorhandling. Serien har fått navnet «Nasjonale sår», og håpet er å få til pilegrimsturer på tvers av tros- og livssynssamfunn hvert år fremover.
De to kommende år er alt satt på programmet, og neste års vandring er satt til 11. mai 2025, så her er det bare å reservere datoen. Da er det synagogen i Oslo som skal besøkes.
22. juli 2011
Men tilbake til årets «Nasjonale sår»-vandring til Utøya. Der hvor den største terrorhandlingen i Norges historie fant sted 22. juli 2011. Der hvor 69 mennesker ble drept – derav 33 mindreårige. Der hvor flere hundre overlevde, men med dype indre og ytre sår.
Hendelsen fant sted bare timer etter at en bombe smalt i Regjeringskvartalet, og etterlot seg flere døde og sårede.
Rose
Det var denne hendelsen pilegrimsvandringen på tvers av tros- og livssynssamfunn handlet om. Det var denne hendelsen gruppen skulle lære om, minnes og ikke minst la seg reforandre av.
Dagen startet ved Trefoldighetskirken, som er freds- og forsoningskirken i Oslo. Derfra vandret alle i fellesskap ned til Regjeringskvartalet, hvor ble det lagt ned en rose ved minnesmerket for de som falt der. Da bomben smalt var det åtte personer som døde. Alle navn ble lest opp.
Deretter gikk turen i buss til Utøya. Vel fremme ved kaia på Utstranda ble det holdt en kort seremoni. Aryanayaka Hans Egil Kaiser som er buddhist og overlevende etter bomben i Regjeringskvartalet, holdt et kort vitnesbyrd, før representanter for arrangørene leste opp de 69 navnene på de omkomne på Utøya.
Også på Utstranda ble det lagt ned en rose. Rosen ble lagt ned ved det nasjonale minnesmerket. Minnesmerket består av 69 søyler, hvor navn på de avdøde er inngravert.
MS Torbjørn
Så gikk turen ut til øya. Det var med blandede følelser man tok plass i fergen MS Torbjørn.
Dette er samme ferge som hvert år frakter hundrevis av unge, politikere og besøkende til øya.
Dette er også denne fergen som fraktet ham som skulle stå for udåden den 22. juli 2011.
Vandring og lærdom
Vel ute på øya ble gruppen delt i tre mindre vandringsgrupper. Med hver sin guide ble de ført rundt på øya og gjennom øyas lange og interessante historie. Ja, for her har det vært både røvere og munker, sulte unger på sommerleir, og ikke minst unge AUF’ere i flere generasjoner.
Hovedfokus falt allikevel naturlig på terrorhandlingen og dens grusomhet. Og det var som bevisstheten rundt grusomheten i det som skjedde her ute, vokste, da gruppen erfarte øyas størrelse og terreng. Flere kommenterte hvor liten øya var, og hvor få gjemmesteder som fantes.
Sorgen for og med de som opplevde den skjebnesvangre dagen i 2011, økte i takt med forståelsen av mangelen på både avstand og mulige steder å søke ly.
Markering
Vandringene endte ved et tre, fullt av lapper skrevet av unge som besøker øya. Her ble det avholdt en markering hvor tros- og livssynsfellesskap bidro med taler, lesning og bønn etter deres egen tradisjon.
Humanistisk forbund åpnet med en tale. Det Mosaiske Trossamfund tok over og leste en jødisk historie. Det ble så avholdt en bønn etter hinduistisk tradisjon, og deretter en etter islamsk tradisjon. Seremonien ble avsluttet med en bønn i kristen tradisjon.
Det er her vår ganske unge katolske delegasjon kom inn. Det var de unge voksne som sto med ansvaret for bønnen, mens søstrene hang på. Gruppen åpnet med hymnen «Gjør meg til redskap for din fred», også kalt Frans av Assisis bønn, før de leste en tekst fra det nye testamentet om kjærlighet, og avsluttet med en latinsk hymne om oppstandelse.
Meditasjon, musikk og kanelbolle
Dagen ble avrundet inne.
Etter mye vandring var det godt å kunne sette seg ned og delta på en livssynsnøytral meditasjon, under buddhistisk ledelse. Det ble også tid for en kort konsert, hvor Jo Helge Sjøflot førte pilegrimene gjennom tekster fra Forkynnerens bok, sunget på hebraisk.
Deretter ble det servert kanelboller, og alle var klar for returen hjem.
Samarbeidsprosjekt
Pilegrimsturene i serien «Nasjonale sår» er et samarbeidsprosjekt mellom Areopagos, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Norges kristne råd (NKR), Den norske kirke ved Mellomkirkelig råd (DNK), Trefoldighetskirken – freds- og forsoningskirken i Oslo, og Utøya (2024). Målet er å samle pilegrimer på tvers av tros- og livssynssamfunn og sammen besøke steder som har vært rammet av terror.
Og de fikk det til! Ja, for vandringen til og på Utøya samlet kristne, muslimer, humanister, jøder, buddhister, hinduer og andre. Side om side.
Og til tross for forskjeller, sto alle likt denne dagen – i et ønske om å forstå mer, lære av historien, vise solidaritet og ikke minst snakke sammen og bli litt bedre kjent.
Vi takker arrangørene for denne dagen.
Se eller artikkel om pilegrimsturen på NRK.
Søstrene trenger støtte – gi et bidrag
