Å være nyvalgt generalpriorinne er ikke alltid lett, men det gir uforglemmelige opplevelser.
Dette fikk sr. Solange Damiao erfare da hun besøkte Norge i januar. Spesielt spennende var det nok å oppleve snøvær for første gang i livet.
Internasjonal
Ja, for når en dominikanerinnekongregasjon er verdensomspennende, kan man ikke forvente at alle søstre har erfaring med snøvær, is og sludd. Og vi har søstre i store deler av verden: Japan, Benin, Brasil, USA, Canada, Italia, Frankrike, Spania, Sveits, Sverige og Norge. Det gir et enormt spenn i språk, kultur, misjon og ikke minst i naturopplevelser. Og kommer man fra et land med temperaturer mellom 25 og 40 grader, som sr. Solange fra Brasil, er snø en mangelvare.
Bli-kjent-visitt
Da generalpriorinnen, med to av sine nærmeste medarbeidere, ankom Oslo, var det for å bli kjent med søstrene, med landet, og ikke minst med vår misjon her i Norge.
Det ble satt av tid for felles- og en-til-en møter. Slik fikk vi presentert alt som skjer her på Katarinahjemmet. Vi gjør jo mye og spennet i aktiviteter er bredt. Her snakker vi om studenthjem og gjestehus, men også en rekke aktiviteter søstrene engasjerer seg i både her hjemme og ute i kirken eller i det norske samfunn for øvrig.
Å kjenne søstrenes arbeid her i Norge var viktig for generalpriorinne og råd. Misjonen kongregasjonen har i de forskjellige land er svært varierende, selv om grunnprinsippet er det samme: å svare på de behov man møter der man er. Søstrenes engasjement i Norge vil derfor ha et annet preg, enn søstrenes engasjement i for eksempel Benin, Japan eller Brasil.
Bønne- og fellesliv
Tilstedeværelse som kloster, i bønn og fellesskap, er noe av det viktigste ved vårt liv. Fokus på bønneliv og livet i fellesskap var derfor naturlig med i programmet for de besøkende. De tok del i vårt daglige bønne- og fellesliv. Og de viste seg tapre! De deltok på hver tidebønn og messe som fant sted. Dette til tross for språkbarrieren. Kongregasjonens offisielle språk er jo langt unna et norsk språk. Men de holdt ut og forsøkte til og med å synge med på et språk de aldri før hadde bevitnet.
Da var det kanskje enklere med felleslivet. Her kunne man sjonglere med fellesspråk som fransk og spansk. Ja, for vi har tre offisielle felles språk; fransk, spansk og japansk. Ikke at hver og en må kunne alle tre språk, men et av de må man kunne forsøke seg på – om enn noe fattigslig på vokabular og forståelse. Men forsøkene var gode, selv om både hender, føtter, mimikk og ikke minst oversettelseshjelp måtte til både titt og ofte.
Museer og kultur
Men landet sto også på programmet. Det var ikke mye tid for å lære det å kjenne, men noen severdigheter fikk plass, og både Munchmuseet, Frammuseet og Frognerparken fikk besøk denne uken.
Skimuseet var også et naturlig valg, men måtte skrotes i siste liten, da det ble vanskelig å komme frem grunnet skiskytterstevne. Turen gikk derfor videre oppover til Tryvann, hvor ski kunne beskues i mer naturlige omgivelser.
Snø og is
Snø er en gave for noen, til irritasjon for andre, eller det oppleves rett og slett som en kuriositet.
For våre besøkende falt det på det siste. En kuriositet å erfare og leve med. Et ekstra pluss til et besøk i et veldig annerledes land. I allefall på vinterstid.
Det tok derfor ikke mange minutter fra ankomst til Gardermoen, før kameraet kom frem. Det ble tatt bilder av snø i alle fasonger og situasjoner, og turene ut ble etter hvert mange.
Isbrodder var også en stor opplevelse, og alle tre besøkende forsøkte slike for første gang i livet.
Andre klostre
Også det katolske Norge sto også på programmet. Det å være en kristen minoritetsgruppe ble belyst., og sr. Else-Britt informerte om klosterlivet rundt om i Norge i historisk perspektiv. Det ble også tid til å stikke raskt innom enkeltklostre, og både Josephsøstrene på Grefsen og Elisabethsøstrene på Nordstrand fikk overraskende besøk. På Grefsen var selvfølgelig målet først å fremst å besøke vår egen sr. Else Marie, som bor på sykehjemmet til St. Josephsøstrene.
Ekstra stas var det allikevel med et festlig dominikansk lag. Det åpnet med messe og vesper i St. Dominikus kloster, før turen gikk tilbake til Katarinahjemmet. Der møtte både søstrene fra Lunden kloster og brødrene i St. Dominikus kloster til hyggelig aftensmat.
Turen videre
Men alt har en slutt, og gjestene forlot Norge igjen. Men ikke uten planer om en ny tur i fremtiden. Men før det står Japan på tur. Og vi hilser våre søstre der, og ønsker dem et like trivelig besøk, som vi hadde her hos oss.
Kalt til apostolisk ordensliv?
Da er det mulig å være med på kallslørdag eller du kan bare ta kontakt med oss.
