I januar fikk vi storslått besøk.
Da kom tolv skolestartere fra Røa menighetsbarnehage til oss. Og de var godt forberedt.
Trosstudier
Det siste året har skolestarterne, som barna som er i sitt siste barnehageår kalles, studert troen. Månedlige kirkebesøk, jevnlig samtaler med prester, er bare noen av innfallsvinklene de benytter for å belyse sider ved kristendommen.
Men de stanser ikke der. De studerer seg helt tilbake til Kristi egne røtter i jødedommen, og besøk i synagoge og jødisk museum er også i pensum dette siste året før skolestart.
Klosterbesøk
Og i januar 2024 sto klosterbesøk på programmet, og turen gikk til oss her på Katarinahjemmet. De ankom på formiddagen. Alle iført ordensdrakter, som antas også å ha vært brukt under siste Lucia-feiring i barnehagen.
Ordensdrakten var ikke en tilfeldighet. Nei, for denne gruppen var svært godt forberedt. De hadde nemlig studert klosterliv sammen ed barnebokhelten Freddy før de kom.
Freddy er en edderkopp og bor på nettopp Katarinahjemmet. Søsteren som møtte barna var derfor ikke så skummel eller annerledes enn andre de hadde møtt før. De hadde jo møtt masse nonner og munker i boken. Og så var det edderkopper. De var langt mer spennende. Så alt før vintertøyet kom av, var barna på utkikk etter Freddy og vennene hans.
Skoletime
Besøket åpnet med en liten skoletime. Det ble en lystig samtale om klosterlivet, om hva det ville si å følge Jesus i både forkynnelse og omsorg. Betydningen av bønn, stillhet og det å lytte ble også berørt, og barna var svært lydhøre og interessert.
Omvisning
Så, etter en liten økt med tegning, ble det mulig å se refektoriet. Refektoriet er søstrenes spisesal. Det ble snakket om hvordan fellesskapets to viktigste møtesteder var kapellet og refektoriet. Her møtes fellesskapet i bønn og måltid.
Etter refektoriet gikk turen til kapellet. Selv om formålet var å delta i søstrenes bønn, ble god tid satt av til å finne evighetslampen og så hvor se hvor Freddy bodde.
Til stor glede for barna satt det enda en søster i kapellet. Hun satt og leste stille, og noe av det man hadde snakket om tidligere kom til live.
Måne og sol
Så kom det alle gledet seg til. Non. En tidebønn som ikke er så lang, men som kan være lang nok for femåringer som alt har sittet stille en stund og lært en hel masse.
Barna fikk lov til å sitte sammen med søstrene i deres staller. Dette er svært uvanlig, da besøkende har egne benker i kapellet.
Før tidebønnene åpner søstrene med en hymne, en sang fra salmeboken. Denne dagen hadde barna fått lov til å velge sang. De valgte «Måne og sol». Søstre og skolestartere sang av full hals, og aldri har «måne og sol» blitt sunget så godt på Katarinahjemmet. Og det må ha slått an, for da bønnen var ferdig og søstrene forlot kapellet, ville barna synge den en gang til. Og så ble gjort.
Ble lengre
Barna måtte ha fått med seg noe, for de ville ikke hjem igjen. De spurte om de kunne bli. Søsteren som tok imot skulle videre på sykebesøk, men sa de godt kunne fortsette sammen med lærer Gustavo og lærer Hallvard. Og det gjorde de. De inntok et av husets biblioteker og brukte enda litt tid til klosterbesøk.
Trivelig
Søstrene var enige om at dette var et trivelig besøk. Godt forberedte unge studenter kom, og med stor glede og iver inntok de klosteret. Vi kan bare si lykke til med kommende skoledager, og velkommen igjen.
Vil du støtte søstrenes viktige arbeid? Se vår givertjeneste.
