Sta. Katarinahjemmet

God liste over klosterpensjonater i Italia og Frankrike

Internationalt:

Dominikanerordenen (sentralt)

DSI – Dominican Sisters International

DVI – Dominican Volunteers International

 

Norge:

OP – Dacia (Dominikanerne i Norden)

St. Dominikus kloster

Lunden kloster

 

Frankrike:

Toulouse: Dominicaines du Saint Nom de Jésus

Dax: Monastère Saint Dominique

Sylvanès:  l'Abbaye de Sylvanès

I anledning Den stille uke og påskefeiringen vil der være en del forandringer i tider for klosterets bønneliv, men også for Gjestehuset.

Søstrene vil  være mindre tilgjengelig fra og med onsdag 27. mars. I løpet av denne dagen møtes søstrene på Katarinahjemmet og brødrene i St. Dominikus kloster til en felles refleksjonsdag. Refleksjonsdagen avsluttes med messe og vesper i St. Dominikus kirke kl. 18:30. Etter messen går søstrene inn i stille retrett, som forberedelse til påskefeiringen. Retretten varer frem til påskeaften ettermiddag.

Skjærtorsdag, langfredag og påskeaften morgen møtes brødrene og søstrene i St. Dominikus kirke og feirer tenebrae sammen. Alle er velkommen til feiringen som begynner klokken 09:00 alle dager.

For tidspunkt for tidebønner, messer og gudstjenester se her.

Rosahjemmet og vårt Gjestehus er stengt fra og med 27. mars og åpner igjen 2. april. Vår resepsjon er stengt fra og med skjærtorsdag og åpner igjen 2. april. For bestilling av rom eller spørsmål i denne perioden, kan man sende e-post. Den vil bli besvart sporadisk.

Vil du lese mer om Den stille uke og påskefeiringen?

Påsken – årets liturgiske sentrum av sr. Karin Gullerud Johansen OP (1935-1978)

Den stille uke og påsken av p. Per Einar Odden

Andre artikler om høytidene.

 

Foto: Lisa Mc Fadden (tenebrae 2011)

NUK søker organisasjonskonsulent i 50-70% stilling. Les mer her.

I sammenheng med Stille uke og påskefeiringen, vil der være andre tidspunkter for tidebønner på Katarinahjemmet. Merk; der intet er spesifisert, er tidebønnene i vårt kapell på Katarinahjemmet. Søstrene går inn i retrett fra og med onsdag kveld i Den stille uke, og frem til påskevigilien Påskeaften kveld.

Lørdag før palmesøndag
kl. 08.30   Laudes
kl. 14.15   Non
kl. 18.00   Messe + vesper i St. Dominikus

Palmesøndag
kl. 08.25   Laudes
kl. 11.00   Høymesse  i St. Dominikus (NB! Den begynner utenfor St. Dominikus kloster)
kl. 14.15   Non
kl. 18.00   Vesper

 

Mandag i Den stille uke
kl. 08.00   Laudes
kl. 12.45   Non
kl. 18.00   Vesper

Tirsdag i Den stille uke
kl. 08.00   Laudes
kl. 12.45   Non
kl. 18.00   Oljevigselsmesse i St. Olav kirke (NB! Ikke vesper på Sta. Katarinahjemmet)

Onsdag i Den stille uke
kl. 08.30    Laudes
kl. 12.45    Non
kl. 18.30    Messe & vesper i St. Dominikus kirke

 

Skjærtorsdag
kl. 09.00  Tenebrae i St. Dominikus kirke
kl. 18.30 Høymesse i St. Dominikus kirke

 

 

Langfredag
kl. 09.00 Tenebrae i St. Dominikus kirke
kl. 17.00 Gudstjeneste i St. Dominikus kirke

 

 

Påskeaften
kl. 09.00  Tenebrae i St. Dominikus kirke
kl. 18.00  Vesper (her!)
kl. 23.00  Påskevigilie St. Dominikus kirke

 

1. og 2. påskedag
kl. 09.15  Laudes (her!)
kl. 11.00  Høymesse i St. Dominikus kirke
kl. 18.00  Vesper

 

(Ikoner er malt av sr. Else Marie. Foto Lisa Mc Fadden)

Under Triduum, de hellige tre dager, feirer mange ordensfamilier, som f.eks Dominikanerordenen, Tenebrae.

Officiet, eller tidebønnen, om man vil, er satt sammen av Lesningsgudstjenesten (som før kaltes Matutin) og Laudes.

Etter endringene som kom i kjølvannet av Annet Vatikankonsil, falt Tenebrae Skjærtorsdags morgen ut, siden Triduum innledes først med Skjærtorsdagsgudstjenesten. Dominikanerne i Oslo, oss iberegnet, valgte å likevel feire Tenebrae skjærtorsdags morgen, for å ta vare på de vakre tekstene.

Officiet er symboltungt, ikke bare i tekstene, men også den rituelle slukkingen av lys; derav navnet “Tenebrae”, mørke. Ved officiets begynnelse er alle lys tent i den store kandelaberen, og ved hver Davidssalme slukkes et lys. Til slutt brenner bare et lys, det lyset som symboliserer Kristus.

Den gamle skikken med strepitus (Latin for "mye bråk") ved officiets slutt, er noen steder beholdt, men sløyfes de aller fleste steder; Man kunne da banke i kirkebenken, stampe med bena eller slå boken hardt i benken, dette skulle symbolisere jordskjelvet ved Kristi død på korset.

Under Tenebrae sløyfer man i Dominikanerordenen, etter gammel romersk skikk, doksologien (Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd.)
Det er ikke forbønner under officiet, i stedet synges et Kyrie, som utelukkende brukes under Tenebrae.

Tekst: sr. Ragnhild Marie Bjelland. Foto: Lisa Mc Fadden (tenebrae 2011)

 

"Frivillig innsats er spennende fordi det gir erfaringer som kan endre oppfatningen av våre medmennesker og oss selv!" skrives det på Bymisjonens hjemmesider. Sr. Marthe hos oss arbeider hver uke i Kirkens Bymisjon. Det er et variert og givende arbeid som gir kontakt med mange mennesker i ulike livssituasjoner, samtidig som det er et økumenisk viktig bidrag. Torsdag 21. mars deltar sr. Marthe på Bymisjonens kurs for frivillige.

Vil du vite mer om Bymisjonen og frivillig arbeid i Bymisjonen? Les mer her.

 

Mandag 18. mars ble den tredje boken om Jesu liv av Joseph Ratzinger/ Benedikt XVI lansert på Litteraturhuset i Oslo. Med denne tredje boken, som omhandler Jesu barndomshistorie, er biografien om Jesus fra Nasaret fullført. Boken ble presentert under temakvelden Benedikt XVI – en pave for vår tid?, arrangert i samarbeid mellom Luther forlag og katolsk informasjonstjeneste.

De tre bøkene i serien er alle oversatt til norsk av sr. Anne Bente Hadland.

Bøkene i serien er;

Jesus fra Nasaret: Fra dåpen i Jordan tilforklarelsen på berget (2008)

Jesus fra Nasaret: Fra inntoget i Jerusalem tiloppstandelsen (2011)

Jesus fra Nasaret – Barndomshistoriene (2013).

Tanker og refleksjoner over min tid som volontør og tiden som er gått siden.

Jeg var volontør høsten 2005 og våren 2006. Dette året har hatt veldig stor betydning for mitt liv. Jeg lærte blant annet  at det å jobbe frivillig er noe som gir stor menig. Jeg har derfor også fortsatt med frivillig arbeid etter at jeg var ferdig som volontør på Katarinahjemmet.

Som volontør lærte jeg å finne glede i de små ting. Da jeg til og med synes dovask og oppvask var gøy og givende, ble jeg overrasket. Det hadde jeg aldri drømt om. Jeg lærte at selv de minste ting blir morsomt, når man gjør det for andre. Det  var ikke selve vaskingen som gjorde at det var gøy, men bevistheten og tanken om at jeg gjorde dette for andre mennesker, uten at jeg forventet å få noe tilbake, fikk arbeidet til å virke som en lek.

Noe jeg fikk som volontør og som har vært viktig for meg siden, var en mye bedre selvtillit. Jeg fant på Katarinahjemmet et sted hvor jeg kunne være 100% meg selv og hvor det var mer enn nok. Katarinahjemmet er blitt et sted for meg der jeg kan lade batteriene og hvor jeg føler meg veldig hjemme, og jeg har ofte besøkt klosteret siden.

Mitt år som volontør har gitt meg nye venner for livet, både fra inn- og utland. Jeg føler meg privilegert og ydmyk som fikk muligheten til å være volontør og som fikk bruke et helt år av mitt liv på Gud, mine medmennesker og på Kirken. Det å få oppleve frihet i fattigdom, gjorde meg mer rik, enn jeg kan forklare. Jeg hadde ikke annet enn til det jeg trengte, men følte aldri at jeg manglet noen ting. Jeg hadde det perfekt og opplevde en hverdag med mindre bekymring enn jeg hadde før eller har nå. Et takk og et smil og muligheten til å bidra til det felles gode, var bedre enn all verdens rikdom.

Jeg fikk også mulighet til å komme nærmere Gud både gjennom mitt engasjement i kirken og gjennom bønn og fellesskap. Det å få følge klosterets timeplan og bønneliv, var veldig berikende.

Jeg vil gjerne bruke denne anledningen til å takke søstrene for den muligheten de ga meg, da de lot meg ta del i husets liv gjennom mitt volontørår.

Lisa McFadden

10. desember 2012

http://www.slideshare.net/aroer/volontr-2005-06

 

My adventure began with a desire to serve the Church abroad in some way. Knowing that Scandinavia is a mission area of the Church, I got in touch with Sr. Anna Mirijam Kaschner, CPS, the General Secretary of the Scandinavian Bishops' Conference, who then put me in contact with Sr. Ane-Elisabet of Katarinahjemmet.

I was hoping to be challenged during my stay in Oslo spiritually, mentally, culturally, and emotionally. Living with the sisters and being inspired by their example of holiness and charity gave me more than I could ever have imagined. I learned to see things in a new way while outside my comfort zone, and for that, I am forever grateful for the opportunity. I also made so many dear friends and had an awful lot of fun!

Any young woman would be very wise to ask to live as a volunteer at Katarinahjemmet!