I løpet av 2022 vil vi starte arbeidet med et påbygg på «gamlebygget» fra 1936.
Arbeidsrom og fellesrom for søstre, og bedre plass for vårt apostolat for øvrig. Det blir noen måneder med støv og støy og flytting av søstre, men så vil vi få organisert både søstrenes liv og virke og resten av huset bedre og mer funksjonelt. Her kan du lese mer om påbygget.
Endelig er vi der.
Etter mange års utprøving av ideer, planlegging og søknader om tillatelser: vi bygger ut på Katarinahjemmet!
Tillatelsene fikk vi i mars 2020, rett etter nedstegningen, og da ble de umiddelbart lagt på is. Vi måtte stenge huset og permittere ansatte, og økonomien var mildt sagt uviss. Vi visste like lite som alle andre hvordan ting ville utvikle seg.
Men nå tar vi sats og går i gang. Vi planlegger å bygge en ekstra etasje på «gamlebygget», den delen av Katarinahjemmet som er eldst, fra 1936. Utbyggingen vil gi søstrene bedre fellesrom og arbeidsrom, og det vil også frigjøre plass til andre av Katarinahjemmets aktiviteter.
Det var allerede et ønske fra søstrene på 1930-tallet å ha en ekstra etasje og et klokketårn på bygget, som det fremgår av denne tegningen:
Men pengene strakk ikke til, skriver priorinnen, sr. Marie des Anges, i et brev til gerenalpriorinnen i Frankrike.
Mange endringer
Gjennom de siste tiårene har mye endret seg på Katarinahjemmet. Det gjelder rent materielt, og det gjelder også søstrenes arbeide ut over selve driften av studenthjem og gjestehus.
For å gi en idé:
Da vi fjernet oljefyren, ble to små verkstedrom omgjort til pelletstanker, samtidig som et større verksted-/arbeidsrom ble innlemmet i søstrenes bibliotek. Av hensyn til husets drift, har vi kontorer som brukes av både ansatte og søstre – økonomi, kopiering, arkiver – vi har andre som også må være åpne for studenter og volontører. Og våre klosterceller er så små at søstrene også trenger ekstra arbeidsrom for høyst ulike aktiviteter: kunstnerisk virksomhet, skriving, forskning, studier.
Løsningene har vi funnet litt etter litt, men uten noen helhetlig plan. Resultatet er i dag at søstre og volontører, kontorer, arbeidsrom og søstrenes klosterceller, eksisterer om hverandre.
Det er ingen god situasjon. Vi trenger å rydde i dette, og vi trenger også rom for å samle oss som fellesskap.
Litt bakgrunn
Katarinahjemmet «for unge norske pigers uddannelse» ble etablert i 1928. Da kom fire søstre fra Frankrike, og ganske raskt kom de fire første beboerne. Et kvinnelig studenthjem var på plass. Ved siden av å være et trygt sted å bo, skulle det også være et møtested med Den katolske kirke i Norge. (Les mer om søstrenes brede virke på Sta. Katarinahjemmet og ute)
Da søstrene kom til Gjørstadsgate i 1928, besto eiendommen av tre trehus. Pensjonærene økte raskt i antall og behovet for å bygge ut var til stede helt fra starten av.
Det nye Katarinahjemmet sto ferdig i 1936, et teglsteinsbygg i forlengelsen av den største gamle trevillaen.
Søstrene hadde som nevnt egentlig ønsket å bygge enda en etasje allerede da, men økonomien satte grenser. Men bygget sto der, og med det kapell, funksjonelt nytt kjøkken og adskillig bedre kapasitet for studenter og gjester.
Etter krigen var bolignøden stor, og et påbygg ble igjen diskutert og skissert. Bygge ut i høyden og i lengden, fra 1962.
Disse planene ble imidlertid skrinlagt, og et nybygg sto først ferdig i 1976, da som et tilbygg på teglsteinshuset fra 1936. For å realisere det ble to av de gamle husene revet. Bare Rosahjemmet sto igjen.
Tiden har gått. Siden 1976 er en etasje i nybygget tatt i bruk som gjestehus, Rosahjemmet er blitt restaurert og ombygget til møtelokale, kontor og to beboelsesrom. Og søstrenes virksomhet både utad og innad har utviklet seg kolossalt.
I dag er det trangt
Katarinahjemmet brukes! Alt av rom er tatt i bruk – Gjenbruk er i vinden, og Katarinahjemmet er som et gammelt yndlingsplagg som har vært snudd og vendt og brukt på ny til det rett og slett ikke er flere bruksmuligheter igjen. Der er vi nå når det gjelder plass. Først og fremst arbeidsplass for søstre og medarbeidere, men også møterom for ulike grupper som har funnet sin plass hos oss.
Planen er derfor å bygge på en etasje til på gamlebygget.
Der etasjen blir reist, er det i dag et heishus og en takterrasse. Begge deler vil bli bevart, men rundt dem kommer det et stort rom + noen mindre; et fellesrom for søstrene og et verkstedrom.
Tanken er å samle søstrene i de to øverste etasjene i dette bygget, og volontører og felles kontorer i etasjen under. De rommene søstre nå bruker i andre deler av bygningsmassen vil frigjøres til andre aktiviteter, grupper, samtalerom, kontorer.
Vi trenger hjelp!
Til dette trenger vi penger. Noe har vi alt satt av til formålet, og noe må vi låne – men vi må være ærlig – vi trenger også gaver! Alle bidrag, små og store, er kjærkomne!
Vil du bistå?
Gi gjerne en gave til vårt byggefond!
Kontonummer: 6029 05 03623 eller VIPPS: 720997 (merk gave med byggefond)
