Ekteskap og helgennavn

Det skaper liv når Liturgikommisjonen møtes på Katarinahjemmet.

Msgr. Torbjørn Olsen (t.h) leder Kommisjonens møte på Rosahjemmet. Foto: Katarinahjemmet

Og i disse dager er de nettopp her hos oss, og i den anledning fikk vi til en kort samtale med kommisjonens viseformann, Msgr. Torbjørn Olsen. 

Men hva er liturgikommisjonen?

Liturgikommisjonen er et bisperådsorgan, og behandler liturgiske spørsmål på nasjonalt nivå. Kommisjonen som den fungerer i dag, er opprettet i 2010 av Norsk katolsk bisperåd, og har femten medlemmer. Biskop Bernt Eidsvig er formann for liturgikommisjonen, mens Msgr. Torbjørn Olsen, som også er utnevnt Biskoppelig vikar for arbeidet med fornyelse av de liturgiske bøker i Oslo katolske bispedømme, er kommisjonens viseformann. I tillegg til liturgikommisjonen eksisterer det en «lektionariekomité» og en «gradualekomité».

Levd liturgi og sang

Når liturgikommisjonen møtes er det gjerne for noen dager ad gangen. Møtestedet varierer, men med jevne mellomrom samles de også på Sta. Katarinahjemmet. Det er til stor glede for både kommisjonen og for søstrene. Liturgien feires i fellesskap med søstrene. Grunnet kommisjonens mange prester, så vel som gruppens sangkraft, skapes en høytidsstemning under morgenmessene, som bare kan sammenlignes med den vi opplever på større fester.

Morgenmesse på Sta. Katarinahjemmet. Flere av Liturgikommisjonens medlemmer er prester. Her er noen av disse ved alteret. Foto: Sta. Katarinahjemmet

Også Rosahjemmet er fylt med sang, når kommisjonen «prøver ut» de liturgiske tekstene, som er oppe for drøftelse.  Ja, for liturgi er ikke noe vi kun har på papiret. Det er levd liv. Det må synges og leves.

Ekteskap

Men hva arbeider liturgikommisjonen med for tiden? «Vi ser på ekteskapsritualet!», forteller viseformann, Msgr. Torbjørn Olsen, «og håpet er å få klart et utkast for høring, mens vi er samlet denne uken».

Det er allikevel ikke slik at kommisjonen har i oppdrag å finne opp sitt eget ekteskapsritual. Her er det snakk om å tilpasse Kirkens allerede eksisterende ritual til norsk språk. Tidligere har liturgikommisjonen arbeidet med et fullstendig barnedåpsritual til norsk. Arbeidet tok flere år, og ble godkjent av Vatikanet 18. mars 2017, nesten et år etter at Norsk katolsk bisperåd hadde approbert ritualet.

 

Kommisjonen arbeider for tiden med norsk versjon av ekteskapsritualet. Medlemmene i liturgikommisjonen består av prester, ordensfolk og legfolk, alle med sine særskilte kompetansefelt. Foto: Katarinahjemmet

«Forhåpentligvis har vi utkastet til ekteskapsritualet klart for åpen høring i løpet av de neste ukene,» kan Msgr. Torbjørn fortelle. Han legger til at «alle de som måtte ønske det, er velkommen til å kommentere utkastet.» Msgr. Torbjørn røper samtidig at noen håndplukkede også vil bli forespurt om å uttale seg.


Ønsker du å uttale deg om ritualet for ekteskapsinngåelse er det bare å følge med på den katolske kirkes offisielle web-side i Norge. Høringsutkastet vil publiseres der i løpet av våren.


Helgennavn

Kommisjonen har mer på programmet. I løpet av en kort uke, skal de også diskutere andre viktige liturgiske spørsmål. «Vi skal blant annet drøfte «riktig» form på en del helgennavn.» forteller Msgr. Torbjørn. «Det er kanskje et lite spørsmål, men allikevel et ømtålig tema,» forklarer han. «Skal vi si ‘Den hellige Agate’ eller ‘Den hellige Agata’ på norsk?» undrer han videre, og legger til at det er forskjellige meninger om slikt som man må forsøke å ta hensyn til.

Helgendatoer

Kanskje enda viktigere blir diskusjonen rundt fastsettelse og flytting av helgendatoer. Ja, for hvilken dato skal den enkelte helgen egentlig minnes?

En helgen er et menneske som erkjenner sin nærmest «organiske» avhengighet av Gud, og som helhjertet går inn for å følge Kristus. Mennesker som således «satser» på Gud med hele seg, åpner seg med Guds nåde for Ham, slik at denne nåden får virke tilnærmet uhindret i dem. De er ikke først og fremst vitner om hva mennesker kan klare, men om Gud, leser vi på katolsk.no.

En helgen er et menneske som vi. Likefullt står de som eksempler, og de er ofte til trøst. De minner oss om at et liv i Kristi etterfølgelse er mulig, tross motgang og smerte i våre egne liv.

En helgen vil minnes på spesielle dager. Men det er mange helgener, og datoene må tilpasses hverandre, så en feiring ikke utelukker en annen. Noen lokale helgener må derfor flyttes, til fordel for mer universelle feiringer. En helgendag som er under lupen for liturgikommisjonen, er minnedagen for Den hellige Svithun. Den hellige Svithun minnes i dag den 15. juli, men må vike plassen. Ny dato er foreløpig ukjent. I Norge i dag bærer den katolske kirke i Stavanger navnet til Den hellige Svithun.

Minnedagen for Den hellige Olavs omvendelse ble i 2007 fastsatt til 16. oktober. Liturgisk feires Olavs dåp denne dagen, selv om det er uvisst hvilken dag han faktisk ble døpt. Foto: Katarinahjemmet. (Ikon malt av sr. Else Marie Norland OP).
Også tid for hygge

Men det er ikke bare arbeid når kommisjonen samles. De setter også av tid for sosialt samvær, seg imellom, og sammen med søstrene.

Det var lystig og vennskapelig da Liturgikommisjonen besøkte søstrene, og spiste aftens hos dem. Tilfeldigvis falt besøket på vietnamesisk nyttår, og maten bar preg av nyttårsfeiringen. Foto: Katarinahjemmet

Siden en av våre egne søstre, sr. Ragnhild Marie, er medlem av liturgikommisjonen, var det ekstra hyggelig at gruppen satte av en kveld bare for søstrene.  Det førte til en hyggelig aftens, så vel som til felles utveksling av ideer og informasjon. Det brakte stor hygge til klosteret, så vel som til kommisjonens medlemmer.

Vi ønsker liturgikommisjonen godt arbeid videre.

Facebooktwitterpinterestlinkedinmail