I Oslo er det biologiske mangfoldet truet .
Da er det gøy å ha trær som er så store at de kåres blant de viktigste bevarere av nettopp biomangfoldet. Ja, for i disse dager kartlegges slike trær i Oslo, og våre trær har havnet som vinnere!
Store trær
For det er viktig for det biologiske mangfoldet at vi har større (og hule) trær.
Helt spesielt kan nevnes Eik. Eiketrærne har først en vokseperiode på nærmere 500 år, før de bruker ytterligere 500 år på å svekkes, dø og bli brutt ned. I løpet av denne svært lange tiden, finner både innsekter, fugler og sopp sitt hjem i treet. For å nevne noe.
Eldre og større trær er spesielt viktige for biomangfoldet. I slike trær yrer det av forskjellig liv. Og noen av beboerne er så vel truede arter, som krever ekstra omsorg. Spesielt trær med hulrom, arr og sår, er populære innkvarteringer for artsmangfoldet.
Det er færre større trær i Norge, enn tidligere år. Eiketrær er spesielt rammet, og treet fikk i 2011 status som utvalgt naturtype i forskrift etter naturmangfoldloven.
Bymiljøetaten
I Oslo er deler av det biologiske mangfoldet truet. Grunnen er gjerne forskjellig menneskelig aktivitet. I tråd med at eldre og større trær forsvinner fra byen vår, har behovet for å verne om trær også økt. Bymiljøetaten i Oslo har derfor satt i gang en kartlegging av byens større og eldre trær. Denne kartleggingen finner sted i 2023 og 2024.
Det er eiketrær som er hovedfokus i kartleggingen, men også andre store trær, som alm, ask, lind og spisslønn, er medtatt i undersøkelsene.
Ansvarlig for selve arbeidet er satt ut til Biofokus, som også tidligere har bistått Oslo kommune i naturkartlegging. De har blant annet kartlagt økologiske korridorer og områder med særlig store naturverdier i Oslo-Marka.
Alm og spisslønn
På Katarinahjemmet er det ingen store eller hule eiketrær, selv om drømmen om et eller to slike, er sterkt til stede hos dagens hagesøster. Men likeså er konklusjonen at hagen består av flere trær av viktighet for det biologiske mangfold i Oslo. Dette er vi svært stolte av.
Trærne det er snakk om er av typen alm og spisslønn. Trærne er plassert i to skalaer, hvor noen kun er av lokal viktighet og andre har mer generell viktighet.
Eldre trær
Selv om tidligere hagesøstre mener å ha sett enkelte av trærne i hagen i Gjørstads gate «vokse opp», har de fleste trærne befunnet seg i denne hagen alt før klosteret ble grunnlagt i 1928.
Ja, for her ankom søstrene til et tun av små røde hus, med flust av trær rundt om. For dette var utkanten av Oslo, med mer landlige omgivelser enn vi finner på Majorstuen i dag.
I dag står kun et av de opprinnelige små trehusene igjen, Rosahjemmet. Huset ligger pent på en liten høyde, omkranset av almetrær. Disse er blant trærne som er på listen over viktige trær.
Hva nå?
Foreløpig er det ikke mye vi kan røpe om våre utkårede trær. Den endelige kartleggingen er nemlig ikke fullført enda.
Slik vil det fortsatt ta noe tid før vi vet mer om anbefalinger og hensyn vi må ta for å ivareta de naturverdier trærne representerer. Mer informasjon vil komme i løpet av våren og sommeren 2024, om det ikke blir forsinkelser i kartleggingsprosessen.
Men noe vet vi. Disse trærne må bevares, og kun beskjæres i den grad det er snakk om sikkerhet. Det anbefales å la døde grener, som ikke er til fare for omgivelsene, henge. Like så anbefales det å la det som måtte falle ned, eller det som beskjæres av sikkerhetsårsaker, bli liggende rundt treet. Dette fordi deler av det biologiske mangfoldet er avhengige av døde og døende greiner og stammepartier.
Ber om forståelse
Vi må derfor be om forståelse og tålmodighet med både oss og trærne våre. Vi vil kanskje skrive mer om de enkelte trær så snart kartleggingen er fullført, men siden det først vil skje i løpet av 2024, deler vi foreløpig kun brevet vi fikk tilsendt fra Bymiljøetaten om kartleggingen av hule/store eiker og andre trær. Der forklares mye.
Vil du støtte Katarinahjemmet og søstrenes viktige arbeid? Les gjerne om vår givertjeneste.
