Endelig byggestart. Rigget har det vært en stund, men selve jobben måtte vente på igangsettelsestillatelse fra Oslo kommune. Denne uken var alt på plass. Nå er vi i gang.
For de som ikke har fått det med seg. Vi snakker selvfølgelig om påbygget. Vi bygger på en ekstra etasje! Og den skal stå klar til september i år!
Bygd i flere etapper
Da søstrene grunnla Katarinahjemmet i 1928, besto stedet av et tun med flere små trehus. Søstrene tok gradvis over husene på tunet.
Bygningene var allikevel ikke store nok til alle oppgavene, og i 1936 sto det første selvbygde huset klart. En mursteinsbygning. I underetasjen finner vi i dag kapell og bibliotek, i første etasje er det resepsjon, bibliotek, samtalerom og en liten butikk. Annen og tredje etasje er boareal. Her finner vi to lange korridorer med røde dører. Innenfor dørene er det små rom, eller celler som de kalles på klosterlig språk, på pluss-minus 10 kvadratmeter hver. I disse rommene bor det søstre, studenter og volontører. Litt om hverandre. Andre rom er omgjort til kontorer, lager, provisorisk stue eller liknende. Alt etter som årene har gått og nye behov har presset på.
På 70-tallet så søstrene at de måtte utvide. Det var bolignød i Oslo, og søstrene ønsket mer plass, så de kunne gi rom til flere unge kvinner i pensjonatet. Slik kom «nybygget» til. Det sto ferdig i 1976. Her finner vi i dag et studenthjem for kvinner og et gjestehus, foruten institusjonskjøkken, vaskeri, spisesaler og oppholdsrom for studenter og gjester.
Igjen behov for plass
Nå er det igjen behov for utvidelse. Behovet springer ut av all aktiviteten rundt søstrene – det er rett og slett for lite plass – men også i et ønske om å verne klosterdelen av «gamlebygget» fra 1936.
Gradvis har klosterklausuren (søstrenes private område) nærmest blitt visket ut. Det er sparsommelig med fellesrom for søstrene privat, og boarealet deles med driftskontorer, studenter og volontører.
Derfor reises nå en ekstra etasje på bygget fra 1936. Denne etasjen skal ivareta og legge til rette for ivaretagelse av klosteret. Her skal søstrene leve som fellesskap, arbeide og be. Det blir et sted å være klosterfellesskap. Et sted for stillhet, rekreasjon, fellesskap, bønn og studier. Og ikke minst for hvile.
Tilrettelegging
Når en søster avlegger sine evige løfter, er det med ønske om å bli i klosteret alle sine dager. Det er derfor ikke uvanlig at en søster blir på Katarinahjemmet til hun dør. Det er da viktig å tilrettelegge bygget på en slik måte at hver søster kan ivaretas i forhold til alder, helse og aktivitetsnivå.
Tilrettelegging er et nøkkelord når søstrene nå bygger på. Her skal det bli bedre for eldre og skrøpelige søstre å leve.
I dag har hver søster en egen celle (rom) på rundt 10 kvadratmeter. Noen rom er større. Slik blir det også i fortsettelsen.
Det som forandres er at søstrene nå får en felles stue og et lite te-kjøkken. I dag må søstrene bevege seg inn i nabobygget, ned to trapper og inn en korridor, for å komme til kjøkkenet. Er formen laber, kan det være utfordrende. Og orker man det ikke, kan tilrettelegging for mat og god ivaretagelse være direkte vanskelig.
Det blir også en liten takterrasse tilknyttet ny etasje. Den vil være god for alle og avgjørende for de som ikke så lett kommer seg ut lenger.
Novisiat
Katarinahjemmet er også et novisiatshus. Det betyr at det utdannes nye søstre her. Det er kvinner som tror Gud kaller dem til tjeneste i Kirken. Til et liv i dominikansk tradisjon, hvor bønn, fellesskap, studier og forkynnelse står sentralt. Forkynnelse kan her forstås som apostolat og tjeneste. I ord, så vel som i handling.
Klosterutdannelsen tar et sted mellom seks og ni år, og består av postulat, novisiat og juniorat. De kvinnene som trer inn på Katarinahjemmet får det meste av sin formasjon her, men også noe ved besøk i andre dominikanerinneklostre i utlandet.
I løpet av formasjonen vil søsteren studere klosterliv, kirkehistorie, bibel, annen teologi, filosofi og annet som måtte være nødvendig for å ruste seg for full kirkelig tjeneste.
Søstre i formasjon vil også med en gang de trer inn, ta del i apostolatet og forkynnelsen. Ja, for dette er en vei man lever fra første stund.
På Katarinahjemmet skjer det ufattelig mye! Å lære klosterlivets mange apostoliske sider, bør derfor gå greit. Vi lever midt i vårt apostolat. Midt blant de vi tjener. Her er søstre, studenter, volontører og gjester i gjestehuset om hverandre. Og så er det også masser av andre folk innom. I alle aldre. En dag er kapellet fylt av babyer og deres familier, en annen dag er det studenter som kommer og er med på messe og så frokost. Seniorer kommer for bibelrefleksjon og meditasjon. Så er det retrett for unge voksne, og en familiedag, eller NUK eller en annen gruppe har et arrangement i huset. Så stikker noen innom eller ringer for en samtale eller de ber om forbønn. Noen kommer for å forstå et offentlig dokument, andre for norskopplæring eller de ønsker fordypning i troen. For ikke å snakke om alle de frivillige som kommer hit og bistår under arrangementer, holder resepsjonen åpen, måker snø, tar et tak med renhold eller på kjøkkenet. Katarinahjemmet lever! Det syder av liv.
Men klosteret de unge søker seg til, skal også etterleve gammel klostertradisjon, hvor tidebønn, stillhet, studier og fordypning står sentralt. Søstrene lever etter det dominikanske motto «contemplata aliis tradere»; å bringe videre til andre frukten av ens bønn og fordypning. Bønn og fordypning (kontemplasjon) er her springbrettet som munner ut i forkynnelsen og tjenesten.
Men uten et mer skjermet og egnet felles boområde kun for kommuniteten (en klausur), er det vanskelig å lære å leve et slikt liv fullt ut. Og kanskje spesielt på Katarinahjemmet hvor vi lever midt i alt vi foretar oss. Påbygget gir en ny mulighet for å ivareta både de søstre som er i formasjon og de som blir her. Ved å få et skjermet privat klosterområde (klausur), blir det enklere å kunne tilby nye generasjoner søstre et fullt klosterliv livet ut.
Volontør- og studentrom
Dagens studenthjem og gjestehus ligger i «nybygget» fra 1976, og blir ikke direkte berørt av byggeprosjektet.
Det blir på den annen side våre volontører og de av våre studenter som bor på sosialt- eller annet grunnlag.
Når søstrene får et mer avsondret og privat område av gamlebygget, frigis samtidig et mer egnet areal av bygget for denne gruppen studenter og volontører. De får fortsatt bo i samme bygg som søstrene, men ikke inne i søstrenes del av huset. Slik får denne gruppen volontører og studenter beholde nærheten til søstrene, samtidig som de kan leve i en noe mer privat atmosfære.
Møterom
Behovet for møte- og undervisningsrom viser seg ofte i hverdagen på Katarinahjemmet. Det er ikke uvanlig å finne en søster som leter etter et ledig hjørne for en gruppe hun leder, for en samtale eller for en undervisningstime.
Også andre enn søstrenes grupper ønsker å møtes på Katarinahjemmet. Det kan være studentgrupper, NUK, et kor, en kvinnegruppe… Når rommene er for få, kan det blir utfordrende å romme alle.
Påbygget vil ikke romme møterom i seg selv, men, underlig nok, vil etasjen kunne medføre noe større omfang av undervisnings- og møterom. Det blir rett og slett mulig å frigjøre enkelte rom i eksisterende bygningsmasse, når søstrene kan flytte noen av sine gjøremål innenfor klausuren.
Lyd og bilde
For søstrene gjør så mye mer, enn alt det som synlig skjer på Katarinahjemmet. Her har vi forskere og kunstnere. Det jobbes med kirkemusikk og det skrives og oversettes. Blogger og podkast lages. Og mye mye mer.
Også slik aktivitet trenger rom og gode forhold.
Den nye etasjen vil romme slik aktivitet. På sikt vil det blant annet rigges til et lydstudio, hvor podkast, intervjuer og mer kan spilles inn og publiseres.
Det blir også lagt til rette for et hobbyrom, med både ventilasjon og vann. I første omgang vil dette brukes av sr. Dana Benedicta som er kunstutdannet. Her vil hun kunne arbeide med sitt fag.
Samarbeidspartnere
Selv om søstrene nå bygger, og slik er byggherrer, står de ikke alene. Det er heldigvis erfarne og gode hjelpere med, og det har det vært lenge:
- Arkitekten for påbygget:
Katarzyna Lazzeri fra Proper Consult.
- Byggeleder på vegne av byggherre (søstrene):
Joakim Utne fra Utne prosjekt AS
- Hoverentreprenør:
Kr Stensrud & Søn AS ved Ståle Neuendorff
- Andre innen prosjektering: ConSisu AS, Borhaven Arkitekter AS, Brakon AS, Svendsen &CO AS, Teknikkompaniet AS, Ingenia AS
- I tillegg er det flere underentreprenører tilknyttet prosjektet, hver med ansvar innen spesifikk fagfelt.
Finansiering
Å reise en ny etasje på et bygg, går svimlende raskt viser det seg. Det ser derfor ut til at ny etasje kan leveres allerede månedsskiftet august/september 2023.
Men bygget skal også betales, og det er kostbart.
Bygget blir finansier ved avsatt egenkapital (arv og oppsparte midler), lån, tilskudd og gaver.
Søstrene har samlet inn penger til dette prosjektet over flere år, og fortsetter med det i tiden som kommer. Det har også blitt holdt markedsdager og basarer, og det blir flere.
Det planlegges konserter og diskuteres andre arrangementer til inntekt for bygget. Informasjon om slike arrangementer og konserter blir publisert når datoer er fastsatt. Da er det flott om folk stiller opp og kommer.
Det er allikevel takket være mange – og da svært mange – private givere det er mulig å starte byggeprosessen. Vi benytter anledningen her til å takke for alle bidrag. Det har vært imponerende å oppleve hvor mange privatpersoner som støtter oss, med små og store donasjoner. Det blir for mange navn å nevne her, men tusen tusen takk!
Det er også bedrifter, kirkelige organisasjoner, menigheter, bispedømmer og klostre som har støttet prosjektet med tilskudd og gaver. Og flere er det, som i de neste måneder vurderer vår søknad om bidrag.
Vi takker også denne gruppen for tilskudd og donasjoner. Nedenfor er en liste over de som så langt har støttet oss (rekkefølgen er tilfeldig og gjenspeiler ikke størrelsen på bidraget). Listen oppdateres jevnlig.
Bidragsytere:
- Oslo katolske bispedømme – Oslo
- Tromsø katolske stift – Tromsø
- Bonifatiuswerk der deutschen katholiken – Tyskland
- Fondation des monasteres – Frankrike
- L’Association Dominicaines de Notre-Dame de Grace – Frankrike
- Das St. Ansgarius-Werk Köln – Tyskland
- The Dominican Sisters of St. Cecilia Congregation – Nashville/USA
- Lining Holding AS – Norge
- Maristenes kommunitet (Societas Mariae) – Lillestrøm
- St. Olav domsogn – Trondheim
- St. Magnus menighet – Lillestrøm
- Lunden kloster – Oslo
- Karmelittklosteret «Totus Tuus» – Tromsø
- St. Josephsøstrene av Chambéry – Oslo
- Konvent der Dominikanerinnen – Wien/Østerrike
- Mariaklosteret (dominikanerinner) – Bodø
- Tautra Mariakloster – Tautra
- Sta. Katarina konvent (søstrenes kommunitet på Katarinahjemmet) – Oslo
- Mariakirken menighet – Stabekk
- Eirik & Pedro
- Søstrene av det Hellige kors Nha Trang – Norge
- Dominicanessen van het Sint Catharina-apostolaat – Enschelde/Nederland
- Mariaforeningen (katolsk kvinneforening) – Oslo
- St. Svithun menighet – Stavanger
Hvordan bidra?
Det er fortsatt behov for mye penger til prosjektet. Alle bidrag tas i mot med stor takk. Små som store.
Gaver kan overføres Det Dominikanske Hjem, Gjørstadsgate 9, 0367 Oslo: kontonummer: 6029 05 03623 eller med VIPPS: 720997 (merk med Byggefond)
Ønskes det heller å gi et bidrag til søstrenes virke på Katarinahjemmet, se gjerne vår side om givertjeneste:
Det er også til stor hjelp om informasjon om vår givertjeneste spres videre.
Støtt søstrenes viktige arbeid.
Givertjeneste (gaver fra Norge)
Donation service (donations from all countries)
