Jeg føler stor glede, smilte sr. Sheeba Jem da hun avla sine klosterløfter i dag.
Sr. Sheeba Jem Irudayam kom første gang til Katarinahjemmet i 2015. Etter noe betenkningstid begynte hun som postulant i februar 2016. Hun mottok dominikanerdrakten 8. Sep 2017, noe som markerte begynnelsen av novisiatet. Den 7. september 2019 avla hun sine klosterløfter for en periode på tre år.
Sr. Sheeba Jem er født 15. mars 1983 i Punducherry i India, hvor hun også vokst opp. Hun ble døpt som barn og vokst opp i en katolsk familie. Familien la vekt på utdannelse, og dette førte sr. Sheeba til USA, Storbritannia og Danmark, før hun til sist endte på Sta. Katarinahjemmet i Oslo.
I løpet av postulatet og novisiatet har sr. Sheeba lært å leve klosterlivet. Hun har tatt aktivt del i søstrenes misjon i Norge, og spesielt på Katarinahjemmet, hvor hun har ivaretatt forskjellig ansvarsområder rettet mot vårt studenthjem og gjestehus.
Studier og fordypning har en sentral plass i læretiden for den som ønsker å bli søster eller bror. Som postulant og novise har sr. Sheeba måttet sette seg inn i Augustins regel og våre konstitusjoner, studert ordens- og kirkehistorie, liturgi, bibelfag og andre teologiske og filosofiske emner. Dette er studier som vil fortsette i junioratstiden.
Løfteavleggelsen fant sted i St. Dominikus kirke under lørdagens vesper den 7. september 2019. Det var sr. Else-Britt Nilsen, generalpriorinne for vår kongregasjon, som tok imot løftene, mens sr. Anne Bente Hadland holdt en vakker tale.
Sr. Anne Bente Hadlands tale for sr. Sheeba under løfteavleggelsen.
Fra profeten Mika 6,8:
Menneske, Herren har kunngjort for deg hva godt er og hva han krever av deg:
At du gjør det som er rett,
viser trofast kjærlighet,
og vandrer ydmykt med din Gud.
Kjære sr. Sheeba,
Det skal gode grunner til for å love lydighet. Lydigheten, sammen med de to andre klosterløftene om kyskhet og fattigdom, står helt sentralt i det gudviede liv. I lesningen vi nettopp hørte, uttrykker profeten Mika på sett og vis det som er essensen i et gudviet liv når han sier hva Herren venter av deg: At du – med Guds hjelp – søker å gjøre det som er rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.
Mika formidler her Guds svar til menneskene. Mennesket spør og Gud gir svar – men vi ser også at Gud spør og mennesket svarer. Når du i dag avlegger ditt lydighetsløfte er det ditt svar på Guds kall til deg som du – og vi – tror du har mottatt. Du lover lydighet til Gud og til sr. Else-Britt som representant for vårt fellesskap, den konkrete rammen som ditt kall nå leves ut i.
Vi må ha gode grunner for å love lydighet – Kjernen i lydigheten springer ut av din relasjon til Gud. Uten en levende relasjon til Gud blir lydigheten bare slaveri. Lydighetens eneste og dypeste grunn er Kristus, som selv – av kjærlighet – var lydig til døden på korset.
Å love lydighet er på en og samme gang å si ja til noe forutsigbart og bundet – og å si ja til det ukjente. I det ytre vil livet ditt være bundet av den regel og de konstitusjoner du avlegger ditt løfte i henhold til og sånn sett ganske forutsigbart. Men det liv som leves åpent for Gud, åpner opp for det ukjente og av og til også for det uønskede. Guds veier er ikke alltid menneskenes.
I Jesu avskjedstale i Johannes evangelium, hvor Jesus prøvde å forklare apostlene hva som ventet ham i Jerusalem, sa han til dem: Dit jeg går, vet dere veien. Men Thomas utbrøt, men vi vet jo ikke hvor du går? Hvordan skal vi da vite veien? Jesus sier da: Jeg er veien, sannheten og livet –
Jesus Kristus er veien – den veien Maria og alle de hellige har gått – denne veien er det ikke spørsmål om å gå i takt, men om å søke Kristus og følge Ham alltid og over alt, å vitne om Ham med hele sitt liv, å gi sitt liv for Ham – og det er heller ikke din vei, men Guds – det er hans planer du skal søke å realisere – Han vet hva han har skapt deg til, og vil fullføre sitt verk i deg.
Du har valgt en forkynnerorden, men vitnesbyrdet, forkynnelsen, har ingen kraft om du ikke søker å etterligne og følge Kristus.
Gud spør og mennesket svarer. For å vite hva Gud spør om, må du lytte. Lytte til Guds eget Ord – Jesus Kristus. I ham, ved ham, med ham får du inspirasjonen til alt som skal være ditt klosterliv. Det er Han, sannheten, som er vår lærer og mester – og det er for å etterligne ham at vi er her alle sammen.
Vi skal søke å holde løftene, å forstå og følge Guds lov i ett og alt, og trenge stadig dypere inn i hva «Herren krever» – fordype oss i Hans ord, leve nær Ham i bønn og sakramenter. Vise trofast kjærlighet – velvillig forsøke å forstå og nærme oss hverandre, tilgi hverandre og selv be om tilgivelse.
Vi skal ydmykt vandre med Gud – Ofte fristes vi til å stole mer på våre egne krefter, og til å leve utfra våre egne følelser og behov. Men så blir vi, stadig på ny, stoppet av våre egne begrensninger og minnet om at skal vi komme noen vei, må vi begynne med Gud, sette vår lit til Ham, og ikke til oss selv.
Vi må søke Ham dagen igjennom, prioritere bønnen – tidebønner og messe, og den stille, fortrolige samtalen med Gud. Og huske at den viktigste bekreftelsen av vårt kall får vi i stillheten foran tabernakelet, ikke i all verdens aktiviteter og bekjentskaper.
Og når du nå straks skal knele ned foran sr. Else-Britt og legger dine hender i hennes, da legger du bokstavelig talt livet ditt i andres hender, i Guds – du gir ditt liv av egen vilje, du sier ja til å la deg lede – slik Gud vil og som Han vil.
Kom nå frem og avlegg ditt løfte.
