Europa har historie med krig, grenseflytting og språkbarrièrer.
Dette var ingen hindring da dominikanerinner fra hele Europa møttes på Sta. Katarinahjemmet 22. til 25. september 2017.
Det var den franske kongregasjonen The Dominican Sisters of Notre Dame de Grâce (Chatillon), som også søstrene på Katarinahjemmet tilhører, som tok initiativet til møtet. Utgangspunktet var en beslutning under kongregasjonens siste generalkapittel i Oslo, om å arbeide for et bredere samarbeid med andre dominikanerinner i Europa. Det var derfor naturlig å invitere til møte på Katarinahjemmet, som er denne kongregasjonens fungerende Moderhus.
De fleste kongregasjoner hadde to representanter til stede i Oslo, generalpriorinnen og en yngre søster, mens andre representerte sin kongregasjon alene. Felles for alle var et ønske om å danne grunnlag for samarbeid på tvers av landegrenser i Europa. Det var stor åpenhet mellom søstrene og alle var interessert i samarbeid på på tvers av landegrenser og kongregasjoner. Det ble foreslått felles studieprogram og kurs, pilegrimsturer, utveksling av erfaring (for eksempel vedrørende institusjoner), besøk i hverandres kloster m.m.
Problemstillinger ved samarbeid ble også belyst. Det ble snakket om hvordan historiske konflikter mellom land og folkegrupper kan legge en demper på samarbeid, eller hvordan språkbarrièrer forvansker samarbeid og forståelse mellom søstrene. I denne sammenhengen ble søstrene på Sta. Katarinahjemmet trukket frem som eksempel på at det er mulig å fungere sammen på tvers av nasjonalitet, historie og språk. Denne kommuniteten består i dag av ti søstre fra fem forskjellige land.
Da den hellige Johanna av Aza var gravid med sin sønn, den kommende St. Dominikus av Guzman, hadde hun en visjon. Hun så i en drøm at hun bar på en hund. I munnen hadde hunden en fakkel og med den satte han verden i brann. Visjonen ga henne forståelse for at hun bar på en stor forkynner, en sønn som skulle sette verden i brann med Guds ord.
I denne visjonen finner vi mye av utgangspunktet for det dominikanske oppdrag, å sette verden i brann med Guds ord. På Katarinahjem-møtet sto allikevel kun en liten del av verden i sentrum for forkynnelsen – Europa. Behovet for nyevangelisering av Europa ble nevnt som viktig, samtidig som mangel på søstre i denne verdensdelen og store behov i samfunnet og Kirken kunne oppleves tyngende.
Ingen formelle samarbeidsformer ble fastsatt under møtet, men et bredere grunnlag for samarbeid og forståelse på tvers av land, språk og kultur ble dannet, samtidig som søstrene dro hjem til sine kongregasjoner og land, med en følelse av å stå sterkere sammen, i og for Europa.
Søstrene som deltok kom fra kongregasjoner i Italia, Frankrike, England, Sverige, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Østerrike, Tyskland og Norge. I tillegg til samtaler, diskusjon og utveksling av erfaring, møttes søstrene i bønn og eukaristifeiring, så vel som til sosialt fellesskap. Møtet ble støttet av Dominican Sisters Europe og Dominican sisters international.
