Da jeg satte meg ned og så nærmere på livet til den hellige Martin av Porres slik at jeg kunne lage denne korte presentasjonen for i dag, slo det meg at dette var en mann som ikke lot seg stoppe av sine begrensninger. Snarere snudde han hodet og la merke til mulighetene. For som mulatt var Martin av Porres svært begrenset av et samfunn og en historisk tid, hvor fargede ikke automatisk hadde de samme muligheter og rettigheter som hvite. Allikevel lot ikke Martin av Porres seg stanse i sin vandring med Gud her på jorden, og slik kan han for oss i dag stå frem som en «mulighetenes-helgen» – en som viser vei mot mulighetene vi har til å gjøre store ting under vår egen vandring med Gud, selv når vi føler at begrensingene i oss selv og i samfunnet rundt oss stanser oss.
Martin av Porres ble født i Lima i Peru 9. desember 1579. Selv hans fødsel talte mot ham, da han ikke bare var uekte født i en tid man trengte forbindelser, men han var også blandingsrase med spansk far og en mor med avstamning fra negerslaver hentet i Afrika. Men trass i motstand i den historiske epoken han ble født inn i er dette en stor helgen, en som alt i sin levetid gikk under titler som «den hellige frisør», «fader nestekjærlighet», «Amerikas Frans av Assisi» m.m.
Selv kalte han seg for mulatthunden. Og kanskje var det ikke så rart at han henviser til fargen, når han henviser til seg selv. For det var fargen som begrenset hans muligheter også innen dominikanerordenen. Dette var en tid hvor en farget ikke kunne opptas i ordenen uten videre, og hvor det å ordineres til prest var utelukket. Allikevel avlegger Martin av Porres løfte som legbror i dominikanerordenen 24 år gammel. Da har han alt vært tilknyttet klosteret siden han var 15 år og levd der for kost og losji. Og han har ikke tryglet om dette privilegium om å få avlegge løfter. Alt tidligere hadde klosterets prior tilbudt ham det, noe Martin av Porres selv avslo.
Selv om Martin av Porres ble opptatt i dominikanerordenen og avla sine løfter, var han utelukket fra prestestanden. Det sies han tok det tungt at han ikke kunne ordineres til prest. Allikevel bar han de begrensninger hudfargen la på ham ydmykt og henga seg desto ivrigere til hva han i sin historiske epoke kunne bidra til; han besøkte fattige og syke i Lima, han helbredet, han lyttet og ga råd til de som oppsøkte ham, han fikk åpnet et hospital i en fløy av klosteret som var åpent både for hvite og fargede, og da plassen der ikke lenger strakk til tok han sin søsters hus i bruk til hospital. Der åpnet han også et hjem for forlatte katter og hunder. Et annet sted åpnet han et barnehjem og en skole for foreldreløse.
I St. Dominikus ånd ønsket Martin av Porres å lide martyrdøden. Da dette ikke lot seg gjøre, forsøkte han å leve et ydmykt og asketisk liv. 60 år gammel var han utslitt. Kroppen maktet ikke mer og han døde 3. november 1639. Han døde i det brødrene sang Credo og nådde strofen «og ble menneske…». Han ble alt ved sin død hyllet som en hellig mann. Det var mirakler ved graven hans og helligkåringsprosessen ble innledet alt i 1660. Det var allikevel først i 1837 han ble saligkåret og helligkåringen kom ikke før under pave Johannes XXIII den 6. mai 1962.
Den hellige Martin av Porres levde samtidig med to andre dominikanske helgener fra Lima, og som også var hans nære venner; Johannes Macias og Rosa av Lima. Han minnes på sin dødsdag, 3. november. Han er skytshelgen for en rekke større og «mindre» områder», som rettferdighet og fred mellom raser, offentlig utdanning og for yrkesgruppen frisører, samt for litt underligere områder som fjernsyn og rotte- og museplager.
Hellige Martin av Porres gå i forbønn for oss og be om at heller ikke vi lar begrensninger stanse vår vandring med Gud, men at vi ser og følger de muligheter vi har til å bringe Vår Herre Jesus Kristus til verdens folk.
Amen
(AE – 3. november 2015)
