Det var stor fest da en delegasjonen fra Katarinahjemmet kom til i Paris første uke i januar 2026.
Festen var for sr. Chantal Leroy OP, som rundet 100 år den 7. januar.
To perioder
Sr. Chantal er født i Frankrike, men virket mesteparten av sitt liv som søster på Katarinahjemmet i Oslo.
Hun var i Norge i to perioder. Første gang kom hun i 1965 og ble helt til 1980. Hun returnerte til Frankrike for oppgaver i våre klostre der.
Andre gang hun ankom Oslo for å tjene den katolske kirke der, var i 1995. Denne gang ble hun helt til 2007.
Fransk i utlandet
Katarinahjemmet var en fransk grunnleggelse, og ble etablert i 1928. Ved siden av å åpne et hjem for unge piker, i dag vårt studenthjem, og å bidra mot både kirke og samfunn forøvrig, var søstrene svært viktige i ivaretakelsen av fransktalende katolikker.
Klosteret var også lenge et senter for fransk kultur- og språkformidling, og flere søstre skulle bli dekorert av den franske ambassade for sitt store arbeid for Frankrike i utlandet.
Sr. Chantal var ikke et unntak, og ble dekorert av den franske ambassade i Oslo for sin viktige rolle innen fransk kultur- og språkformidling.
Fransktalende katolikker
I første rekke sto fransktalende katolikker i Oslo-området. I en årrekke, og i nært samarbeid med brødrene i St. Dominikus kloster, sørget sr. Chantal for at der var katolske messer på fransk språk.
Hun var også aktivt med i katekese og trosformidling for denne språkgruppen. Mye av undervisningen fant sted på den franske skole, men også i st. Dominikus kloster og på Sta. Katarinahjemmet.
Fransktalende flyktninger
Samarbeidet med brødrene i St. Dominikus kloster har alltid vært viktig for søstrene på Katarinahjemmet. De to klostrene ligger bare kvartaler fra hverandre, og begge er franske grunnleggelser.
Da det kom mange fransktalende flyktinger til Norge på 1990-tallet, var det derfor naturlig at klostrene engasjerte seg. I fellesskap med dominikanerpater Arnfinn Haram fikk derfor sr. Chantal et nytt apostolat mot slutten av sin tid i Norge.
Sammen reiste de til asylmottak og oppsøkte fransktalende katolikker der. Det var først og fremst flyktninger fra Rwanda og Burundi de hadde kontakt med, og arbeidet de nedla hadde stor betydning for denne gruppens integrering. Kontakten fortsatte etter at flykningene var bosatt, og sr. Chantal besøkte mange utover det ganske land.
Sr. Chantal brant også for befolkningen i flyktningenes hjemland, engasjerte seg i kjøp av geiter, symaskiner og annet for befolkningen i Rwanda og var med i flere økumeniske delegasjoner, som i regi av Norges Kristne Råd, besøkte både Burundi og Rwanda.
Fransk for nordmenn
Men ikke bare fransk for fransktalende har vært viktig for Katarinahjemmet. Fransk kultur og språkformidling overfor ikke-franskspråkelige, har også hatt en plass helt fra grunnleggelsen av.
Også her tok sr. Chantal modig opp stafettpinnen og førte arven videre. Hun underviste både voksne og barn, og var en kjærkommen og meget god lærer. De siste årene i Norge var det også hun som underviste nye søstre på Katarinahjemmet i språket. Da hun returnerte til Frankrike, fortsatte hun undervisningen for nyinnflyttede til landet.
Barnehage
Det få vet i dag er at det i en tiårsperiode var en fransk barnehage på Katarinahjemmet. Det var snakk om de første skoleårene, eller école maternelle, for barn i alderen 3 til 6 år.
Barnehagen ble startet etter initiativ fra den franske ambassade, og skulle danne grunnlaget for den senere barnehagen på den franske skolen i Oslo.
Sr. Chantal var svært aktiv i oppbyggingen og driften av barnehagen på Katarinahjemmet, og med sitt varme vesen en kjærkommen lærer. Da barnehagen ble lagt under den franske skolen på 1970-tallet, ble hun med på lasset og fortsatte arbeidet der.
Retur 82 år gammel
Da sr. Chantals andre periode i Norge tok sin ende, var hun rundet 82 år. Hun returnerte igjen til sitt hjemland, Frankrike, og fortsatte sitt virke der i enda flere år.
I dag bor sr. Chantal på sykehjem i rett utenfor bygrensen av Paris, hvor hennes klosterreise begynte. Stedet heter Chatillon.
Noen gater unna ligger et tidligere jaktslott. Det ble gitt til dominikanerinnene av Notre Dame de Grace, da de var i en sped begynnelse, og her var lenge både Moderhus og novisiat.
Hit kom sr. Chantal mange år senere. Hun var 17 år gammel, trådte inn og la sitt liv i Herrens hender. Hun sa «ja, her er jeg, bruk meg som du vil». Så begynte en reise verken hun eller andre ante rekkevidden av. Og du, så glade vi er for at hun tok det valget.
Gratulasjoner
100-åringen ble feiret med gode venner, andre søstre bosatt i Paris, og en tremannsdelegasjon fra Katarinahjemmet.
Men, dagen var som hennes første i Norge, full av snø! Flere inviterte klarte derfor ikke å boksere seg gjennom Paris’ gater, og uteble i siste liten.
Festen gikk sin gang likeså. Til stor glede for jubilanten. Stedet for festen var en restaurant noen stenkast fra klosteret hun trådte inn i for svært mange år siden. I dag er eiendommen tatt over av kommunen, og brukes til kulturformidling med et lite museum og teater.
Det ble også tid for en skål over teams. Ja, for i Oslo satt flere som gjerne skulle vært med på feiringen. Det var de resterende søstrene på Katarinahjemmet, som åpnet champagneflasken for anledningen, og skålte over skjerm. Også dominikanerordenens liturgiske kommisjon, hvor sr. Ragnhild Marie er medlem, sendte en hilsen hvor de sang for jubilanten.
Og gave måtte 100-åringen ha, selv om det er lite man trenger i en sådan alder. Det ble derfor fokusert på minner om hennes kjære gamle Norge: 1 kg Kong Haakon og kransekake for neste feiring med familien hennes senere i uken, og en koselig nisse til å ha på hyllen på sykehjemmet.
Send gjerne gratulasjoner
For de som ønsker å sende gratulasjoner til jubilanten, så er det mulig å sende et brev og gjerne et bilde fra da dere kjente hverandre mest. Det ville være kjærkomment.
Adressen er:Sr. Chantal Leroy, OP, Résidence Sainte-Anne-d`Auray, 5 rue de Fontenay, F-92320 Chatillon
