Ofte stilte spørsmål om kall og ordensliv

Jeg lurer på om jeg har et kall. Hva gjør jeg nå?

Fortsett å be, gå til messe og motta sakramentene. Les og lær om ulike ordener og deres spiritualitet og levesett. Hva tiltrekkes jeg av? Hva synes jeg virker vanskelig? Ofte kan tilsynelatende tilfeldigheter være den eller de veivisere man trenger for å finne frem. Et menneske, en tekst, en hendelse, et møte. De aller fleste klostre er åpne for å ta imot og veilede mennesker som søker Gud, og søker hans vilje med sitt liv.

Ta tiden til hjelp! Kallet identifiseres gradvis gjennom bønn, veiledning, og ved oppriktig å søke Gud og hans vilje.

Hva er de vanligste kravene for å bli søster på Katarinahjemmet?

Du må være katolikk og kvinne.
Du må være singel eller enke. Hvis du er skilt må du i utgangspunktet få ditt tidligere ekteskap annulert før du kan gå i kloster.
Du kan ikke ha ansvaret for barn. Har du imidlertid voksne barn som lever egne liv er ikke dette noe problem.
Din fysiske og psykiske helse må være god.
Du må ha evnen til å leve et liv i fellesskap. (En sans for humor skader heller ikke!)
Et dypt ønske om å leve nær Gud og tjene dine medmennesker.

Alle kandidater vurderes individuelt.

Er det noen øvre eller nedre aldersgrense?

Alle vurderes som sagt individuelt, men det vanligste hos oss har vært at kandidatene er i 20- eller 30-årene.

Hvilke faser må man gjennom før man tas opp i fellesskapet?

I kloster avlegger man et løfte om fattigdom, lydighet og kyskhet; først for en begrenset tid (midlertidige løfter), siden for hele livet (evige løfter).

Den første tiden av sitt klosterliv er den kvinnelige kandidaten postulant og bærer ikke ordensdrakt. Denne perioden varer gjerne fra 6 til 12 måneder, og er en uoffisiell og uforpliktende prøvetid for kandidater til klostre. Etter dette får man drakten og blir novise. Novisiatet varer i to år, og kandidaten får i denne perioden innføring i en ordens eller kongregasjons fromhetsliv og arbeide – hvorpå man avlegger de første løftene.

Etter disse flere års prøvetid avlegger man de evige løfter, og binder seg dermed til ordenen inntil døden.

Hva gjør dere egentlig i et kloster? Hvordan er hverdagen?

Godt spørsmål! Hva man enn kan si om klosterlivet – monotont er det ikke. Til tross for en ytre ramme som regulerer dagen, er ingen dag lik. Søstrene gjør i grunn veldig mye forskjellig – både som fellesskap og enkeltvis. Vi er overbevist om at Gud ønsker å vise noe av sin egen herlighet gjennom den enkelte søster, og det fellesskap hun tilhører. Vi er engasjerte i, og jobber med en rekke ulike ting: kunst og litteratur, foredrag og debatt, sang og liturgi, forskning, undervisning, katekese og karitativt engasjement. Når et fellesskap makter å bruke de forskjellige gaver og evner som er gjemt i hver enkelt søster slik, har vi et fungerende og godt dominikansk fellesskap.

Les gjerne mer om våre virkeområder.

Kan jeg fremdeles ha kontakt med min familie etter jeg har gått i kloster?

Ja, men det er allikevel visse begrensninger. Generelt er det viktig at søstrene opprettholder forholdet til familien, både ved at søstrene jevnlig reiser hjem på ferie og ved at familiene besøker oss.

Må man alltid være stille?

Nei, men stillhet og bønn er en sentral del av våre liv. Søstrene tilbringer hver dag rundt én time i personlig bønn og betraktning (stille bønn). Enkelte områder av vårt kloster er derfor stille soner. Der forsøker vi å hjelpe hverandre til å bevare stillheten. Slike områder er kapell, korridor og den enkeltes celle. Søstrene spiser også frokost i stillhet.

Les mer om stillhet her.

Hvor ofte ber dere?

Bønn i fellesskap og individuelt er selve fundamentet i et klosterliv. Søstrene møtes tre ganger per dag til tidebønn; morgen (laudes), middag (non) og kveld (vesper). I tillegg skal søstrene, så langt det er mulig, delta i messen daglig. På ukedager feires messen etter morgenbønnen (laudes), på lørdager etter kveldsbønnen (vesper). Søndager går søstrene som regel i messen i St. Dominikus kloster.

Må jeg gi avkall på alt av materiell eiendom?

Et av løftene man gir som ordenssøster er fattigdom. Dette betyr i praksis at all inntekt fra lønnsarbeid og alle gaver går til fellesskapet. Søstrene kan allikevel ha private eiendeler som er helt nødvendig, feks. PC, telefon osv.

Løftene om fattigdom, lydighet og kyskhet er først og fremst en kilde til glede og er en unik mulighet til å vokse i kjærlighet til Kristus.

Hva med humor, latter og livsglede?

I et kloster hjelper det å ha god humor, og evnen til å kunne le litt av seg selv. Klosterlivet er forøvrig ikke en form for flukt, men et aktivt valg som høyst sannsynlig utfordrer deg på ulike sider ved deg selv du ikke visste om. Et liv i kloster er først og fremst et privilegium og en kilde til livsglede.

Har dere noen fritid?

Ja, men siden søstrene ofte har mange forpliktelser blir det ikke alltid så mye tid til overs! Søstrene har forøvrig ulike interesser som feks. skriving, hagearbeid, maling osv. Alle medlemmer av fellesskapet oppfordres til å utvikle og bruke sine talenter.