Våren 2023 er det ti år siden den første unge praktikanten kom til Katarinahjemmet fra Tyskland.
Mathis og Charleen kom til Norge høsten 2022, og er her gjennom våren 2023 i samme program.
Praktikant og volontør
Mathis er volontør (praktikant) i St. Dominikus kloster, mens Charleen er på Sta. Katarinahjemmet fem minutter unna. Allikevel ser de hverandre nesten daglig, og deler mye av erfaringen de får gjennom programmet Praktikum im Norden.
Det er Das Bonifatiuswerk der deutschen Katholiken som er initiativtagere til Praktikum im Norden. Da de i 2012 tok kontakt med Katarinahjemmet, sa søstrene straks ja til å bistå i programmet, og den første volontøren kom året etter. Praktikantene ble inkludert i søstrenes eget volontørprogram.
Praktikum im Norden er et utvekslingsprogram for Tysklands unge kvinner og menn. De gis mulighet til katolsk pastoralpraksis (eller et friår som frivillig) i Baltikum eller i et av de Nordiske land. I Norge finnes tilbudet i Oslo og Bergen. De senere år har også Trondheim stift tatt del i ordningen.
Målet med programmet er at praktikanten gjennom frivillig tjeneste for den katolske kirke i vertslandet, skal lære mer om kirken der, men også om kultur, historie og språk i landet de besøker. Det er slik snakk om språk- og kulturutveksling, vel så mye som kirkelig praksis.
Norsk
Kultur- og språkstudier er viktig, og praktikanten blir raskt sendt på norskkurs. Senere blir det oppfølgingskurs i klosteret.
Både Mathis og Charleen har fått språkundervisning på Katarinahjemmet, og lest norsk med sr. Mette. Det er også hun som har undervist tidligere volontører og flere har gått hele veien til Bergenstesten.
Jeg er glad jeg har fått lære norsk, forteller Charleen. Og Mathis er enig. Begge snakker norsk i dag, etter bare få måneder i Norge, og dette intervjuet er gjort på norsk.
Det var veldig bra at vi lærte norsk så fort, sier de, det gjorde kommunikasjon mye enklere.
Forskjellige oppgaver i klostrene
Praktikantene har en delt kirkelig tjeneste. De er frivillige i klosteret og følger livet der, men har også oppgaver ute.
Charleen og Mathis har levd litt forskjellige liv i Oslo, fordi de har bodd og virket i to forskjellig klostre.
Charleen har vært på Katarinahjemmet hvor mye av dagen går med til å holde gjestehus og studenthjem. Hun har hatt kjøkkentjeneste, deltatt i renhold og arrangementer og har ellers et sosialt engasjement med studentene. Slik vil hun, når året er omme, ikke bare ha bred erfaring og forståelse av den katolske kirke i Norge, men også hotellerfaring. Hun forteller at det å vaske rom ikke akkurat var førstevalget da hun kom. Men nå i dag, sier hun, ser jeg at praktiske oppgaver kan være noe for meg.
Mathis har vært i St. Dominikus kloster. Her tar han del i brødrenes liv og er en del av kommuniteten. Han hjelper til i bibliotek og vedlikehold. Snømåking har det vært mye av, sier han, og legger til at han vil satse på snøfreser en dag. Det sies med et smil.
Tjeneste ute
I tillegg til hjemmelivet i klosteret, har de to hatt utplasseringer ute. Hovedformålet er å gi praktikanten så brev kirkelig erfaring som mulig.
De har derfor vært med i tyskundervisning, gymnastikk og faget innsats for andre på St. Sunniva skole, de har vært med på det karitative suppe og vennskap i regi av St. Olav menighet, og de har deltatt i menighetslivet der. Charleen har også fått se noe av nasjonalsjelesorgen, og vært med i katekeseklasser på polsk. Norges unge katolikker (NUK) har de også stiftet bekjentskap med.
Hvorfor Norge?
Jeg tenkte ikke direkte på Norge da jeg søkte Praktikum im Norden, innrømmer Charleen, men det var viktig for oss å være i nærheten av hverandre, og Norge var den eneste muligheten.
Det er nemlig slik at Charleen og Mathis er forlovet. De ønsket derfor å ha denne tiden sammen.
Og de har rukket mer enn å lære norsk og å være frivillig. De har vært rundt om kring i Norge, og sett både Bergen, Skien, Fredrikstad og Lillehammer. De har også hatt besøk av andre praktikanter, og selv besøkt praktikanter i Norge og Sverige. De har også besøkt Finland.
Men hvorfor Praktikum im Norden?
Charleen forteller at hun var ferdig med studier, og at hun gjerne ville se kirken i diaspora, før hun begynner å arbeide for kirken i Tyskland. Jeg er nysgjerrig på hvordan det påvirker katolikker å være en minoritet, sier Charleen. Hun legger til at det er en situasjon også bispedømmer i Tyskland kan ende med på sikt.
Mathis mener han mer trengte en pause. Etter å ha vært student i 8 år, ønsket han å se et annet land og en annen kultur. Han ønsket en pause som var noe mer enn en kort ferie, for å kunne gå mer i dybden i møtet med det landet han ville besøke. Det var også for ham viktig å se den katolske kirke i et annet land. Praktikum im Norden ga en slik mulighet. Her kunne han både lære et annet land å kjenne i dybden, og å se kirken i en annen sammenheng.
Og hvordan har dette vært?
Mange er motivert for å reise til et annet land, forteller Charleen, men når det blir en realitet, kan det være veldig vanskelig. Det blir noe annet enn drømmen man hadde.
Charleen forteller at det i begynnelsen var veldig tøft å være i Norge, og at hun lengtet hjem. Men nå ser jeg at det ikke var slemt at det var vanskelig, sier hun. Hun forteller at det vanskeligste ved å være i et fremmed land og en fremmed situasjon, gradvis utviklet seg til en god erfaring. En erfaring av mestring, av å klare å stå i situasjonen. Hun legger til at det var avgjørende for trivselen at hun lærte norsk.
Mathis derimot kom med forventinger til Norge, som ikke helt nådde opp. Det jeg har lært er at det ikke automatisk er bedre her, enn i Tyskland, sier han. Han nevner forventinger til et moderne samfunn, hvor alt fungerer. Han legger til at det forundret ham da han så at «alle» hadde el-bil for å spare miljøet, men at de så lot bilen stå og tok fly når de skulle reise et stykke.
De er allikevel begge enige om at det er bra å være i et annet land en stund. Avstanden til det vante bidrar til at vi ser hva som er godt i vårt eget land, sier de.
De forteller at praktikum-tiden har vært lærerik også på det personlige plan. Vi har i dag ny kunnskap om oss selv, sier de. Og Charleen legger til at tiden har gitt god erfaring nå som hun snart begynner i sin første jobb. Det viser meg hva min karisma er og hvor jeg står, hva jeg liker og hva jeg ikke liker.
Anbefales dette?
Det er et stort JAAAA! fra begge. Det anbefales å dra til Norge med Praktikum im Norden.
Jeg ville jo aldri drømt om å gå på ski eller se skikonkurranser før jeg kom hit, sier Charleen, men nå har jeg opplevd begge deler. Ja, for hun har vært i kollen og sett en av studentene fra Katarinahjemmet gjøre sine første hopp i bakken. Og! Hun har selv forsøkt seg på langrenn og lært hvordan det er å ramle.
Mathis mener allikevel at de som drar bør forberede seg på at grønsakene er innmari dyre i Norge, og vinteren er både kald og lang. Spesielt for oss mennesker fra Tyskland, legger han til. Utenom det er Mathis godt fornøyd. Han opplever brødrene i St. Dominikus kloster som både åpne og svært så hyggelig. Han er glad for tiden har har fått tilbringe med dem.
Det fineste øyeblikket hans er allikevel av det mer romantiske slaget. Det var da vi to så den solnedgangen på Operataket! sier han til Charleen. Ja, for de har ikke bare reist og sett andre byer i Norge. De har også pløyet seg gjennom Oslos gater og museer.
Charleen håper også andre vil finne veien til Katarinahjemmet, og bli volontør der. Selv har hun lært å se verdien i de små ting dette året, og hun ønsker at andre kan få oppleve det samme. Hun fremhever mestringsfølelse og god tilbakemelding som en fin opplevelse. Det har betydd mye for meg at folk sier jeg gjør en fin jobb og at norsken min er god, sier hun. Hun legger til at dette har vært spesielt viktig for henne, siden hun ikke så lett klarer å se slikt selv.
Snart over
Tiden i Oslo er snart over for de to.
Mathis reiser allerede over påske. Da skal han til Trøndelag og Munkeby og være der noen måneder. Han sier det er trist å forlate Oslo og St. Dominikus kloster, men at det også er spennende å skulle se enda et sted.
Charleen blir på sin side en stund lengre på Katarinahjemmet. Men til sommeren nærmer det seg avskjed for henne også. Først ville jeg bare hjem, sier hun, men nå synes det bare er trist å skulle reise. Hun forteller at hun liker landet og språket. Og så har jeg mange jeg kjenner her, legger hun til. Og flere blir det nok, for stille uke og påske skal hun feire med NUK og et 70-talls konfirmanter.
Hva vil de savne?
Så hva ville man helst hatt med seg hjem fra Norge. Det går i snacks og mat. Her grues det for å forlate fiskeboller og fiskekaker, lettrømme, Gulrotkake og kanelboller. OG vår alles kjære kvikk lunsj.
Støtt søstrenes viktige arbeid.
Givertjeneste (gaver fra Norge)
Donation service (donations from all countries)
