Det er i år fire år siden sist! Men nå inviterer pave Frans enda en gang til verdensungdomsdager.
Invitasjonen går til all verdens unge. De inviteres til en felles pilegrimstur til Lisboa og Portugal. Også fra Norge sender vi pilegrimer.
Forberedelse
Selv om det er mange pilegrimer som reiser til Portugal på egenhånd i sommer, vil den offisielle pilegrimsturen fra Norge gå i regi av Norges unge katolikker (NUK). Det er rundt 150 pilegrimer i alderen 16 til rundt 30 som skal med, og da kreves det logistikk og planlegging.
Denne helgen var derfor lederne for turen samlet, under ledelse av Katherine Esquivel som er pilegrimssjef for turen. Møtet fant sted på Katarinahjemmet fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag.
Det var et tretti-talls ledere samlet, av i alt førti ledere foruten en rekke prester, søstre og seminarister, som skal med på turen. De arbeidet hardt, ba, reflekterte og planla – nesten uten stopp. Og skal vi tro stemningen i lederteamet, blir dette en flott tur.
Når vi spør pilegrimssjefen om hva hun håper for reisen, forteller hun at hun vil gjøre alt for at reisen blir det den er ment å være – en pilegrimstur. Hun håper lederne makter å hjelpe de unge pilegrimene, til å ha et slikt fokus på turen. Pilegrimsaspektet var også et av temaene ledergruppen jobber grundig med og drøfter denne helgen.
Ambassadør på besøk
Men ikke bare det åndelige aspektet ved turen, sto på programmet denne helgen. Det gjorde også Portugal! Vertskapslandet.
Lørdag kom derfor den portugisiske Ambassadøren til Katarinahjemmet. Han tilbrakte tid med lederteamet, fortalte om landet, kulturen og maten. Gode råd ble også delt.
Ambassadøren viste at han brenner for verdensungdomsdagene og for våre mange pilegrimer fra Norge. Han blir en god støttespiller i tiden som kommer.
Vertskapsland
Norges unge katolikker har lang tradisjon for deltagelse på Verdensungdomsdagene, og det er ikke unormalt at en så stor gruppe reiser sammen.
Verdensungdomsdagene går over to uker. Første uke er de unge på besøk i en menighet i verdskapslandet. Denne delen kalles gjerne «days in the diocese».
Pilegrimene fra Norge skal tilbringe denne uken i Benedita og Arbrantes, hvor de er gjester i en menighet. Det er snakk om et område med rundt 13 000 innbyggere.
Menigheten som skal ta imot, har alt begynt å planlegge program for pilegrimene fra Norge. Det blir et tema for hver dag, kan pilegrimssjefen røpe. Pilegrimene vil også ta del i veldedighetsarbeid og samfunnstjeneste denne uken. Kanskje får de også plante trær, i ivaretagelse av miljøansvaret forklart i Laudato si. Det er også et håp om å få lære omegnen å kjenne, lære en lokal helgen å kjenne, eller besøke et historisk sted.
Pilegrimene skal bo i lokale vertsfamilier. Sitte lange kvelder med familien de bor hos, smake lokale retter, prøve seg på fremmede språk og lære om skikker de ikke visste fantes.
Og de er ikke alene om dette. Over alt i Portugal vil det være unge i samme situasjon. Også i bispedømmet hvor Arbrantes ligger.
Siste dag av denne første uken av pilegrimsreisen, inviterer den lokale biskopen til et mini-WYD. Pilegrimene samles da med lokale unge for en dag i bønn, musikk og hygge. «Vi vet ikke hvilke land som er representert i vårt bispedømme, men det er i alle fall noen fra Frankrike og Italia der,» forteller pilegrimssjefen stolt, og legger til at det nok også er andre land representert.
By på syv fjelltopper
Så kommer den store uken alle venter på. Uke to av pilegrimsturen. Uken med paven og biskopene.
Pilegrimene reiser da fra sin verdskapsmenighet, med mer kunnskap om landet de besøker enn de hadde da de ankom, og også med flere venner og kjente.
Reisen går til Lisboa, en times tid unna. Lisboa, byen på de syv fjelltopper, er målet hvor alle pilegrimene – fra hele verden – skal tilbringe en hel uke sammen. Det blir mye gåing opp og ned bakker. Mengder av sang og heftig vifting med flagg. Og da høres nok også WYD-sangen i Lisboas gater. Kanskje kan den også høres på norsk. Ledergruppen har nemlig fått den oversatt og nå har de sunget den inn også. Her den den offisielle (ikke norske) versjonen:
Foreløpig er det uavklart hvor i byen våre pilegrimer skal bo, men det er et håp om å få en vertsmenighet sentralt i bybildet, så tiden ikke går bort i reise. Må man sitte timer på buss for å komme til programmet, er det lett å miste fokus på pilegrimsaspektet, mener pilegrimssjefen.
Trosfordypning
De første dagene i Lisboa er satt av for trosfordypning. De pilegrimene som er så heldig å ha med egen biskop, får katekese fra dem. På eget språk. Andre får delta i en annen gruppe, på et språk de forstår.
Men! Våre pilegrimer fra Norge er dobbelt heldige. De har med hele to biskoper. Biskop Erik Varden fra Trondheim Stift og Biskop Bernt Eidsvig fra Oslo katolske bispedømme. Da blir det katekese på norsk et sted i Lisboa disse dagene.
Katekesen er gjerne om morgenen. Så snart økten er unnagjort, drar pilegrimene ut gruppevis. Ettermiddag og kveld går så med til festival, konserter, bønn og foredrag. Det er mange steder å besøke. Kirker. Arrangementer. Og ikke bare det. Andre grupper møtes. De har egne flagg. Snakker andre språk. Synger og vifter med flagg de også. Og nå og da stanser gruppen opp. Utveksler erfaringer og lykkønskninger. Det er WYD!
Dagene med paven
Så braker det løs. Paven kommer til byen! Han samler de unge til korsvei, vigile og messe.
Selve høydepunktet er lørdagskvelden. Da forlater pilegrimene sine menigheter og bosteder. De vandrer til de endelig kan samles på et sted. Alle på en gang. Unge mennesker fra hele verden.
De har med soveposer og alt de trenger for en natt ute i det fri. Hele dagen går med, før alle er på plass. Så på kvelden, etter mørkets frembrudd, kommer paven. Han leder kveldsvigilien. Det lyder vakker sang og bønn utover markene, når alle de unge synger og ber sammen.
Etter bønnen sover pilegrimene. Også dette ute! Under åpen himmel. Unge pilegrimer fra alle verdens land.
De våkner tidlig neste morgen. Rydder bort soveposer og gjør klar for søndagens messefeiring. Så kommer paven tilbake. Tidlig han også. Det feires messe. Det synges på flere språk. Det deles ut nattverd til en million unge pilegrimer. Også våre pilegrimer er der. Dette er høydepunktet. reisens mål. Nattverden. Sammen. I fred.
Men, også etter messen hersker det stille spenning. Paven tar igjen til orde. Da røpes neste vertskapsland, og en ny verdensungdomsdag kan planlegges.
Så begynner hjemturen, mens det nynnes på WYD-sangen en siste gang.
