Vi lever i en profetisk tid, sier sr. Ysabel Barosso, generalpriorinne for CRSD. Vi følger en visjon om et internasjonalt fellesskap av dominikanerinner.
Og nå har vi tatt et lite, men avgjørende skritt nærmere dette målet.
Sammenslåing
Den 8 august 2022 godkjente Vatikanet sammenslåing av kongregasjonen Dominikanerinnene av Notre-Dame de Grâce og kongregasjonen CRSD – CONGRÉGATION ROMAINE DE SAINT DOMINIQUE. Fra samme dag tilhørte våre søstre på Katarinahjemmet CRSD.
Fusjonen vil ha kirkerettslig betydning, men vil ikke medføre forandringer i søstrenes tilstedeværelse og virke i Norge. Søstrene forblir dominikanerinner, og misjonen på Katarinahjemmet forblir uforandret en dominikansk misjon, men søstrene står sterkere ved å tilhøre et langt større fellesskap enn tidligere.
Tid for å bli kjent
En ny sammenheng betyr ny historie og kultur å sette seg inn i. Og når historien spenner seg over kontinenter, betyr det også å bli kjent med et spenn av historie og kultur. Søstrene står derfor fremfor måneder og år med å bli bedre kjent med hverandre. Men som en av søstrene så fint uttrykket det, skal man spise en elefant, må man ta det bit for bit.
Og det er hva vi nå skal gjøre. Ta det bit for bit. For oss på Katarinahjemmet betyr det kortere og lengre opphold i kommuniteter i andre land, hvor vi får en smakebit her og en smakebit der, og slik gradvis lærer de forskjellige klosterkommunitetenes bønneliv, apostolater og fellesskap å kjenne. Verden over.
Sr. Ragnhild Marie vil være først ut. Hun reiser allerede denne høsten til Italia, hvor hun vil leve med en av kommunitetene der. Senere vil andre søstre ha opphold andre steder, før de igjen returnerer til Norge. Rikere på erfaring og styrket av å tilhøre et fellesskap av dominikanerinner, som strekker seg verden over.
Kort om CRSD
Det er ikke første gang kongregasjonen CRSD slår seg sammen med andre. Kongregasjonen ble rett og slett til ved en sammenslåing av fem franske dominikanerinnekongregasjoner i 1956-57. Hver kongregasjon hadde stasjoner langt utover Frankrikes grenser, og en internasjonal og interkulturell kongregasjon ble født.
På 2000-tallet sluttet enda en kongregasjon seg til, og nå i 2022 kom vi etter. Kongregasjonen har i dag klostre i følgende land: Brasil, USA, Canada, Benin, Japan, Italia, Spania, Frankrike, Sveits, Sverige og Norge.
Vi lever i en profetisk tid, uttrykker generalpriorinne sr. Ysabel, og legger til at det er en visjon om fellesskap mellom apostoliske dominikanerinner verden over, som har ført frem til sammenslåingen. Verden utvides og blir større, når søstrene kan dele erfaringer, øyeblikk og liv med søstre i hele verden. Hun legger til at dette internasjonale perspektivet, er noe som allerede leves på Katarinahjemmet. Her finner vi et internasjonalt og interkulturelt fellesskap, sier hun. Det er en styrke, og en gave til CRSD.
Mottok konstitusjonen
Selv om godkjenningen fra Vatikanet kom 8. august, var det først første helg i september det historiske øyeblikket ble markert. Da kom en delegasjon på ti søstre til Norge. Foruten kurien i CRSD, kom representanter fra de forskjellige vikariatene i Europa til Katarinahjemmet; Italia og Sveits, Spania, Frankrike og Sverige.
Delegatene var i Norge i hele fire dager, og oppholdets høydepunkt var en offisiell overrekkelse av CRSDs konstitusjonen til Dominikanerinnene av Notre-Dame de Grâce. Overrekkelsen fant sted lørdag 3. september under en vakker messe i vårt kapell, presidert ved brødrene i St. Dominikus kloster. Også søstrene ved Lunden kloster var representert under feiringen.
Messen ble feiret på fransk, som er et av kongregasjonens tre offisielle språk. De andre språkene er spansk og japansk.
Sr. Else-Britt Nilsen leste godkjenningsdekretet fra Vatikanet under messen, som det siste og avsluttende hun foretok seg i egenskap av generalpriorinne for Dominikanerinnene av Notre-Dame de Grâce. Sr. Else-Britt har vært generalpriorinne i hele 19 år, og det er hun som har ledet kongregasjonen på veien mot en større sammenheng, som nå har funnet sitt mål i sammenslåingen med CRSD.
Etter sr. Else-Britts innledning, tok generalpriorinne i CRSD, sr Ysabel Barroso, over. Hun sa noen ord til velkomst, før hun overrakte konstitusjonen til søstrene, en og en.
Etter messen og overrekkelsen ble sammenslåingen feiret med en fest. Med stor glede, og ørlite gran vemod. Og en stor porsjon håp for fremtiden og veien videre.
Kirkehverdag
Men overrekkelse av konstitusjoner og festligheter er ikke nok for å bli kjent med hverandre. Delegasjonen av søstre til Oslo var nemlig de første ut med å bli kjent med et annet lands uttrykk og misjon.
Vårt virke på Katarinahjemmet ble presentert naturlig ved å la gjestene bo og leve med søstrene noen dager. De deltok i tidebønn og messefeiring, de opplevde gjestehus og studenthjem, og enkelte fikk erfare mer spontane møter med våre frivillige og besøkende.
Det ble også tid for menighetsbesøk. Søndagens messe ble lagt til St. Olav domkirkemenighet, som også er den menigheten i Oslo Sta. Katarinahjemmet tilhører.
Første inntrykket var allerede noe overveldende da man ved ankomst til kirken måtte vente utenfor. Grunnen var at messen før enda ikke var over. Engelsk sang strømmet ut fra kirkerommet, mens vi ventet på vår tur. Tiden ble brukt til flittig studie av søndagens messeplan. Det gjorde et visst inntrykk at alle de besøkende søstrene, kunne få en messe på et språk de ville forstå.
Det var allikevel høymessen på norsk som sto på programmet. Språket var noe vanskelig for de fleste, men at det var opptagelse av tre nye katolikker, var et bonus. Det samme var vakker sang og musikk, mengder av ministranter og full kirke. Etterpå kommenterte flere mengden av unge troende i messen. Det at det var et yrende liv, gjorde inntrykk.
Kulturutveksling
Hele to dager ble satt av til kultur og historie. Nasjonalmuseet ble et naturlig valg. Der ble nasjonalskatter beundret, forklart og satt i en historisk kontekst. Det ble også tid for en tur på fjorden, til Operaen og i Rådhuset.
Sr. Anne Bente ga også en god innføring i katolsk middelalderhistorie, og førte gruppen til «vår» ruin, det gamle dominikanerklosteret. At Nidaros og Trondheim før reformasjonen var et av Kirkens viktigste pilegrimsmål – også langt utenom Norges grenser – var det få som visste. Det gjorde derfor inntrykk å besøke Ruinparken og se milepælen som viste at det «bare» var 643 km igjen til dette målet.
Og også for oss er det fortsatt et stykke å gå. Nå er det vår tur til gjenvisitt, og vi tar det bit for bit.
Støtt gjerne vårt byggefond
Gi en gave til byggefondet på kontonummer 6029 05 03623 eller vipps til 720997.
Merk gaven «byggefond».
