Vår eldste søster har i dag jubileum!
sr. Else Marie Norland fyller 95 år!
Else Norland ble født i Harstad 4. november 1925.
Familien flyttet til Trondheim, og så til Bodø i 1937 hvor hun avsluttet folkeskolen.
Krigsårene
Krigsårene tilbragte hun i Bodø, hvor hun erfarte at hjembyen ble lagt i ruiner, samtidig som befolkningen økte til mer enn det dobbelte, på grunn av soldater og krigsfanger.
Tross krigsår fullførte hun realskoleeksamen ved Bodø off. h. allmennskole i 1942. Mot slutten av krigen flyttet Else til Oslo for å utdanne seg videre i søm og motetegning ved Kunst- og håndverkskolen. Hun ble mester i faget, noe som senere skulle komme til nytte i klosterlivet, hvor hun blant annet tegnet søstrenes nye «mer moderne» drakt rundt 1969. Det er samme draktmønster som søstrene har benyttet i sine drakter frem til i dag.
Sta. Katarinahjemmet
Else Norland kom ved en tilfeldighet til Sta. Katarinahjemmet i 1945. Hun hadde ikke noe sted å bo, og Sta. Katarinahjemmet sto på listen over pensjonater. Søstrene forbarmet seg over henne og ga henne losji for fjorten dager. På dette tidspunktet var Else enda ikke katolikk. Med noen opphold skulle disse fjorten dagene bli til et helt liv.
Mot slutten av 1948 begynte Else Norland å fordype seg i katolsk tro og lære. Hun leste med sr. Mary Reginald og fr. Vanneufville. Året etter konverterte hun til den katolske kirke. Hun selv sier «Jeg fant ut at jeg har visst alltid vært katolikk!».
St. Eystein menighet i Bodø
I 1951 flytter hun midlertidig tilbake til Bodø. I krøniken for Sankt Eysteins sokn i Bodø kan man lese om henne:
”Den 18. november (1951) fikk menigheten en midlertidig tilvekst ved at frk. Norland (datter til samferdselskonsulent Andreas Norland) kom hjem fra Oslo. Da fikk presten regelmessig hver dag to katolikker som overvar den hl. Messe: frk. Norland og en av Sivertsens som kom hver på sin tur. Det virket i det hele tatt meget oppmuntrende for menigheten at hun var med i menighetslivet. Hun hjalp til hvor det var mulig…også med oppsetningen av julekrybben og med forberedelsene til juletrefesten…(som ble holdt den 30. Des.) meget vellykket. Broren til frk. Norland, Ove, opptrådte som julenisse og gledet barna med gavene…”.
Kloster og nytt navn
Men tiden i Bodø ble kort. I 1952 går Else Norland i kloster. Hun har sitt novisiat i Frankrike og får navnet sr. Else Marie.
2. mai 1954 avlegger sr. Else Marie sine første løfter, men returnerer først til Norge 31. oktober 1957, etter fem år i Frankrike. Året etter tar hun Håndverksbrevet i kjole- og draktsøm i Oslo. Skal vi tro Peggy Bruce, var et av resultatene av utdannelsen, en brudekjole. I et intervju i 2018 forteller hun om brudekjoleskissen som kom i posten:
Det var også hun (sr. Else Marie) som kom med forslag til min brudekjole, da jeg skulle gifte meg. Jeg fikk skissen i et brev, og tok det med til syersken. Resultatet ble fint. Kjolen var turkis og hadde folder. Sr. Else Marie sier hun ikke kan huske dette, men jeg husker dette. Hun var allerede i Frankrike da brevet med skissen kom.
Sr. Else Marie avlegger sine evige løfter i kapellet på Sta. Katarinahjemmet 30. april 1958 sammen med sr. Marie Kristin (Sigrid Steen) og sr. Ingrid Marie (Liv Due Robak).
Nonnan på Angeltrøa
I 1969 åpner Sta. Katarinahjemmet en filial i Trondheim. Sr. Else Marie er en av søstrene som blir del av en kommunitet som skal leve «blant folk». Sammen med blant annet sr. Marie Louise Pettersen opprettes en liten kommunitet – «Nonnan på Angeltrøa». Ved ankomst til Trondheim håpet sr. Else Marie å kunne benytte sin profesjon som draktsyerske. Slik skulle det dessverre ikke gå. Hun omskolerte seg, og i 1974 fullfører hun utdannelse ved Statens kurs for internatpersonale (Utdannelsen svarer til 1. år ved den 2-årige utdanningen for barnevernspedagoger). Året etter fullførte hun utdanning som barnevernspedagog (v. Norges kommunal- og sosialskole). I denne perioden var hun en tid i praksis ved Tunga kretsfengsel. Senere arbeidet hun ved Blindeskolen.
Da Trondheims-kommuniteten ble lagt ned i 1976, returnerte sr. Else Marie til Oslo og Katarinahjemmet. Kjærligheten til Trondheim, skulle allikevel aldri stilne, og hun har til den dag i dag holdt kontakt med sine venner der. Det kan også røpes at hun, på bordet foran seg, har bilde av St. Olav nye domkirke i Trondheim.
Tilbake i Oslo
Sr. Else Marie har hatt mange verv i sin tid i klosterlivet. Fra 1976-1982 var hun priorinne på Sta. Katarinahjemmet. Hun har ellers hatt ansvar for hage, kjøkken, syke, søm, ansatte, vaskeri med mer.
Ikonmaleren
Sr. Else Marie viet tidlig tid til ikoner. Hun begynte med å klistre ikonbilder på treplater, men avanserte senere til ikonmaler. Hun har holdt flere kurs. Blant annet bidro hun til at søstrene i Karmel kloster i Tromsø tilegnet seg tradisjonen.
Sr. Else Marie skulle bli en fremragende ikonmaler. Alteret i vårt kapell er smykket med hennes ikoner og likeså vårt refektorum og rommet foran heisen i studentetasjen. Hun har også malt korsveien i St. Laurentius kirke i Drammen. Også på Island er det mulig å finne hennes ikoner. Et av hennes aller siste bidrag innen ikonmaling er en St. Olav antemensale malt for den nye St. Olav domkirke i Trondheim.
Evangeliets budbringer
I Aftenposten 23/12-1994 (Maler evangeliet- Bilder skal spre evangeliet) sier sr. Else Marie:
”Jeg sitter her og maler. Når jeg står fast ber jeg en bønn foran ikonet og så går alt så mye lettere igjen. Det er godt å kunne se på noe når man ber. Da føler jeg meg som et redskap som bringer budskapet videre.”
Og en budbringer av evangeliet, er hva sr. Else Marie er og har vært gjennom livet. I dag bor hun i St. Josephsøstrenes pleiehjem på Grefsen, sitter i rullestol og er bundet til huset av koronaen. Men hun gir seg ikke. Hun er hva hun ga livet sitt for. En budbringer av evangeliet.
Vi gratulerer sr. Else Marie med fødselsdager!
