Vi står ved inngangen til den Stille Uke og skal feire Palmesøndag i morgen. En Stille uke anno 2020 – helt annerledes enn dem vi har opplevd tidligere. For de fleste uten kirkegang, uten sakramenter, uten prosesjon med palmer.
Likevel er de liturgiske tekster de samme, salmene vi skal synge, hendelsene vi skal følge og vi skal atter en gang gå med Jesus opp til Jerusalem.
I lidelseshistorien fra Matteusevangeliet, dreier det seg ikke først og fremst om en reportasje fra Jesu siste 24 timer av sitt jordeliv. Da det ble nedskrevet, vet man at den korsfestede var den oppstandne. Og beretningen er full av henvisninger til Skriften som viser hvordan Gud er til stede i hele vår historie.
Men Matteuspasjonen får i år en helt ny mening. Vi har fått litt mer erfaring i hva lidelse vil si, ikke først og fremst i våre egne prøvelser og sårbarhet, men i tragedien som har rammet hele jordens befolkning og som hver dag stiller oss overfor nye utfordringer.
«Se, vi går opp til Jerusalem i hellige fastetider» synger vi.
Hva vil det så si å gå korsets vei med Jesus? Dette er vel noe hver enkelt av oss må svare på. Men legg merke til at det heter at VI går opp til Jerusalem. Vi gjør det sammen, sammen med Kristus, men også sammen med hverandre. Derfor kan våre gudstjenester, også foran skjermen, samle oss i et fellesskap som går langt ut over det synlige.
Måtte denne Stille Uke vi nå går inn i, være en nådens tid for oss alle.
«Velsignet være han som kommer i Herrens navn»
De som ønsker å følge liturgien i stille uke 2020, kan følge med hjemmefra. Se digitalt messe-program katolsk.no.
Tekst: sr. Mette Andrésen. Ikoner malt av sr. Else Marie Norland.
