Mennesket har et felles utgangspunkt, sier sr. Katrin Åmell, de er alle skap av Gud.
Så blir alt mer komplisert. For det er mye som splitter menneskene. Landegrenser. Etnisitet. Kultur. Språk. Og, ikke minst religion. Splittelser og avstand mellom mennesker, gjør dialog på tvers av religioner svært viktig. Ikke bare på et teologisk eller politisk plan, men vel så mye på det rent mellommenneskelige.
Også for klostre er interreligiøs dialog viktig. Det var derfor en glede da sr. Katrin Åmell o.p, besøkte Sta. Katarinahjemmet 9. oktober og delte av sin erfaring innen feltet.
Sr. Katrin Åmell er dominikanerinne og tilhører Dominican sisters of the Roman congregation (CRSD). Hun har en doktorgrad i teologi, og skrev sin avhandling om Interreligiøs dialog. Ved siden av teologi har hun studert sosiologi. Hun har skrevet en rekke bøker og artikler. Hun tilhører en liten kommunitet dominikanerinner i Stockholm katolske stift i Sverige.
Dialog på flere nivåer
Dialog mellom religioner skjer på flere plan, forklarte sr. Katrin Åmell, og påpekte samtidig at alle formene for dialog er gjensidig viktige.
Daglig skjer dialog mellom religioner på et humanitært plan, gjennom felles prosjekter. Slike samarbeid har ofte utgangspunkt i en krise eller i et behov, som forsøkes besvart med aktører fra forskjellige konfesjoner og/eller religioner. Dette er et viktig arbeid, hvor aktører møtes på tvers av religiøs bakgrunn, og hvor hovedfokus ligger i noe utenfor selve religionsmøtet.
Men en dypere forståelse av egen og den andres religion, skjer først og fremst på et teologisk plan. Dette er møter mellom religioner, som er forbeholdt de få, med den teologiske kompetanse som er nødvendig. Formålet er å drøfte teologiske begreper, i et forsøk på å skape bedre forståelse av den andres begrepsforståelse. På sikt vil slik begrepsforståelse være til hjelp i diskusjoner på for eksempel et politisk nivå.
Grasrota må gjøre sitt
Det er allikevel i hverdagen den viktigste dialogen mellom konfesjoner og religioner finner sted. I de tilfeldige og hverdagslige møter med naboen – på vei til postkassen, på lekeplassen, på nærbutikken, på jobben eller liknende.
Ved å utveksle erfaringer og delt liv på grasrotnivå, etableres gjensidig lærdom og respekt som er grunnleggende for et fredelig og godt samfunn. Også deltagelse i den andres religiøse seremonier og merkedager, om man er så heldig å bli invitert, er en viktig vei til større forståelse religioner imellom.
Dialog mellom klostre
Også klostre av forskjellig konfesjon og religion er aktivt medvirkende i interreligiøs dialog. Sr. Katrin Åmell har selv vært med i en skandinavisk undergruppe av dialoggruppen Monastic interreligious dialogue, som består av munker og nonner av forskjellig religiøs bakgrunn. Formålet med dialogen er blant annet å dele av sine skatter hva åndelighet og bønn angår.
Her er det ikke bare gjensidig begrepsforståelse som er viktig. Gruppene deler også av sin rike åndelige tradisjon. Blant annet kan utveksling mellom klostrene finne sted. For eksempel kan en buddhistmunk bo en stund i et katolsk kloster og vise versa.
Sr. Katrin Åmell har selv erfart en slik form for utveksling. Over en ukes tid levde hun i et buddhistkloster i Japan. Der tok der del i søstrenes hverdag, noe som inkluderte seremonier, bønn og kommunitetsliv.
Bønn på tvers av religionsgrenser
Sr. Katrin dvelte en stund ved temaet bønn på tvers av religionsgrenser. Hun nevnte spesielt religiøse ledere, som kommer sammen for å be. De har ofte et spesielt formål med bønnen, som bønn for fred. Assisi-møtene i regi av pavestolen er eksempel på slike hendelser.
Men også på et lokalt nivå vil interreligiøse gudstjenester eller solidaritetsaksjoner, finne sted fra tid til annen. Grupperingene kommer da sammen for å be, og de forskjellige konfesjoner og religiøse grupper bringer gjerne med noe av sin egen bønnetradisjon.
En annen måte er å invitere representanter for andre religiøse samfunn, ved viktige markeringer. Dette skjedde for eksempel da biskop Bernt Eidsvig, under paraplyen Trygg i bønn, inviterte til rekviemmesse for ofrene etter terroren på Sri Lanka våren 2019. Ved denne anledningen var representanter fra kongehus, regjering og forskjellige religiøse grupperinger til stede.
Økumenisk vei til klosterlivet
Det kan virke som om hele sr. Katrin Åmells klosterliv bærer preg av økumenikk og vilje til dialog. Ikke bare skrev hun sin doktorgradsavhandling om interreligiøs dialog, men selv hennes inntreden i dominikanerordenen bærer preg av genuint håp om enhet og forsoning kristne konfesjoner imellom. Hun var den gang medlem av Den svenske kirke, men valgte å tre inn i et katolsk univers, da hun inntrådte et dominikansk kloster.
Dette valget lyder underlig i dag, og ville heller neppe vært mulig. Men, i Sverige på 1980-tallet, forklarer sr. Katrin Åmell, trodde man at enhet mellom kirkesamfunn var nær forestående. Det var således ikke nødvendig å konvertere formelt, siden enheten allikevel var rett om hjørnet.
Årene med klosterformasjon for sr. Katrin gikk dessverre raskere, enn enheten de kristne håpet på. Da det nærmet seg hennes evige løfter, oppsto det derfor juridiske utfordringer. Hun måtte dermed konvertere formelt til den kirken hun assosierte seg med, og i mange år hadde levd i tråd med.
