Vår kjære sr. Agnes er død så altfor tidlig.
Hun ble bare 49 år. Født i Angeles City på Filippinene, 21. november 1969. Død på Katarinahjemmet i Oslo, 18. juni.
Sr. Agnes inntrådte hos dominikanerinnene i kongregasjonen Dominican Sisters of our Lady of Remedies, Pampanga, Filippinene. En kongregasjon som fra 2007 har hatt ansvaret for kommuniteten i Bodø. Der avla hun første løfter i 1998 og evige løfter i 2005.
Etter endt barnehagelærerutdannelse, spesialiserte hun seg i Montessoripedagogikk i USA. Etter at hun kom til Katarinahjemmet, tok hun også en mastergrad i Den gode hyrde-katekese.
Hun kom til Oslo og Katarinahjemmet i 2008 for å lære norsk og forberede seg på å ta del i de filippinske dominikanerinnenes misjon i Bodø. Men hun skulle av ulike grunner forbli på Katarinahjemmet. I 2012 søkte hun om å bli overført til vår kongregasjon, en overflytting som ble endelig da hun i januar 2018 stadfestet sine løfter hos oss.
Katekese og skole har vært hovedoppgaver i sr. Agnes klosterliv. Det skulle det også bli hos oss. Oppgavene manglet ikke. På Katarinahjemmet fikk hun ansvaret for studenthjemmet, samtidig som hun var Montessoripedagog i barnehage og kateket i Den gode hyrde katekese for barn mellom 3-6 år. Høsten 2017 ble hun også utnevnt til novisemester. Hun hadde det som skulle til – et lyttende menneske, med en dyp og rotfestet tro, i tillegg til utdannelse i åndelig veiledning.
Sr. Agnes hadde et stille og sterkt nærvær i vårt fellesskap og var en klok og oppmerksom medsøster. I et intervju med henne på vårt nettsted, sier hun at hun følte seg «sett og møtt» i kommuniteten. Sr. Agnes var selv én som så det enkelte menneske og hadde stor omsorg for dem som kom i hennes vei. Hun var den vi søkte råd hos i vanskelige saker. Få om noen viktige avgjørelser ble tatt uten at sr. Agnes røst var blitt hørt.
Høsten 2017 ble hun rammet av aggressiv kreft. Hun visste hva utfallet kunne bli. Hennes yngre søster var død av den samme krefttypen et par år tidligere. Men hun – og vi – ga ikke opp håpet om helbredelse. Vi tryglet og ba – men gradvis ble det klart at kreften ikke var til å stoppe.
I det samme intervjuet sier hun dette om sykdommen som rammet henne: «Jeg prøver å ta lidelsen imot som en gave og en lærdom. Lidelsen og døden er som korset. Korset var plantet i jorden, men strakk seg inn i Himmelen. Som korset er ikke døden det siste. Jordelivet er ikke slutten. Vi har det evige liv! Og nå forbereder jeg meg for det evige liv.»
Sr. Agnes var klar for å forlate oss da tiden var inne. Hun skal nå se Gud ansikt til ansikt. Vi sitter igjen med sorgen, men også med stor takknemlighet for den tiden vi fikk sammen. Hennes virke blant oss her nede har opphørt, men hennes kall fortsetter i evig lovprisning.
Guds fred, kjære sr. Agnes, og takk for alt du var for og med oss.
Søstrene på Katarinahjemmet
Les intervju av sr. Agnes David Lalu
