Et besøk er over og sr. Florence drar nå hjem igjen.
Bli-kjent-besøk
Sr. Florence er en av våre søstre, og holder til i Benin. Hun kom til Norge tidligere i august for å delta på et møte hos oss, men også for å bli bedre kjent med søstrene sine i Norge. Ja, for vi har klostre litt rundt om i verden, og har vi sjansen til et besøk gjelder det å bruke tiden godt for å bli kjent.
Benin
Og å bli kjent sto også på programmet. Vi fikk anledning til å høre mer om våre søstre i Benin, og sr. Florence fikk være med på alt hun ville av vår pastorale tjeneste her i Norge.
Men først Benin. Vi har tre kommuniteter der. Sr. Florence har sin tjeneste i kommuniteten helt nord i landet. Hun tilhører formasjonskommuniteten, hvor både postulater og noviser får sin opplæring.
Våre søstre i Benin har en bred tjeneste, akkurat som vi har her i Norge. Hver søster kan ha forskjellige virkeområder. Tjenesten som gjøres bygger på fellesskapets faktiske muligheter, på hver søstres evne, utdannelse og formasjon, og selvfølgelig også på hvilket behov som finnes i kirken og verden rundt dem. De lever slik ikke så ulikt oss her i Norge, hvor søstrene også har svært ulike virkefelt og tjenester.
I tillegge stiller også disse søstrene med boliger for elever og studenter, akkurat som vi gjør her i Norge. Slik sett ble det anledning til erfaringsutveksling mellom søstrene i Norge og søstrene i Benin – her representert ved sr. Florence.
Pastoral tjeneste blant studenter
Sr. Florence er spesielt interessert i pastoral tjeneste blant studerende og unge. Hun hadde derfor mange spørsmål om hvordan studenter og unge møtes og tas vare på pastoralt her i Norge.
Men interessen gikk lengre enn ren kirkelig ivaretagelse av studenter. Hun ønsket også å lære mer om hvordan universiteter som institusjon faktisk fungerer i Norge. Det førte med seg et lite gode, da sr. Katarina inviterte til et raskt besøk på OsloMet, hvor hun har en stilling som førsteamanuensis i naturfag. Det ble både omvisning og en kort innføring i hvordan universitetene fungerer i Norge.
Jurist og språklærer
Sr. Florence er også lærer. Hun underviser blant annet i fransk språk i Canada. Ja, hun bor i Benin, men kurset er nettbasert. Dette er et arbeid hun brenner for.
Men fagmessig har hun en annen bakgrunn. Hun rakk både å utdanne seg til – og arbeide som – jurist innen hun bestemte seg for å følge Kristi kall til dominikanerordenen.
Norsk tradisjon
Men tilbake til Norge. Å bli kjent med sine søstre i andre land, inkluderer å lære litt om både tradisjoner, kultur og språk.
Kanskje godt hjulpet av et språkøre utenom det vanlige, lærte også sr. Florence seg noen strofer på norsk. Tiden i landet var allikevel for kort til annet enn en liten smakebit hva språk gjaldt.
Da var det noe annet med kulturbildet. Her ble det både tid for museumsbesøk og til å smake på noe av de mange norske mattradisjoner.
Det ble også tid for matsanking i munn og bøtte. Ja for tøff som bare det, stilte hun opp på bær- og sopptur i Oslomarka hvor hun kunne smake sitt livs aller første bringebær. Bøtta fikk også sitt. Her ble det plukka både bringebær og blåbær, foruten en og annen kantarell.
Det var allikevel de største soppene som fikk mest oppmerksomhet, selv om mange av de måtte bli værende igjen i skogen.
Fellesliv
Fellesskapet er viktig i dominikanerordenen, og er vi på besøk i en av våre kommuniteter verden over, blir vi raskt en del av den lokale kommuniteten – om enn bare for en kort stund.
Slik også for sr. Florence. Her tok fult ut del i fellesskapets dagligliv i bønn, måltider, rekreasjon og tjeneste. På en liten uke ble hun bydd på innslag i alt fra trist og arbeidsomt til svært så trivelig. Her gikk det i urnenedsettelse og begravelse, dugnader, utflukter og fester, side om side med dagliglivets mer rutinemessige gjøremål.
Hjem igjen
Men nå er tiden sammen over, og hun reiser hjem med et «på gjensyn, søstre!». Ja, for vi fortsetter tjenesten sammen, tross flere landegrenser i avstand.
INTERESSERT I DOMINIKANSK KLOSTERLIV?
