Under Triduum, de hellige tre dager, feirer mange ordensfamilier, som f.eks Dominikanerordenen, Tenebrae. Officiet, eller tidebønnen, om man vil, er satt sammen av Lesningsgudstjenesten (som før kaltes Matutin) og Laudes.
Etter endringene som kom i kjølvannet av Annet Vatikankonsil, falt Tenebrae Skjærtorsdags morgen ut, siden Triduum innledes først med Skjærtorsdagsgudstjenesten. Dominikanerne i Oslo, oss iberegnet, valgte å likevel feire Tenebrae skjærtorsdags morgen, for å ta vare på de vakre tekstene.
Officiet er symboltungt, ikke bare i tekstene, men også den rituelle slukkingen av lys; derav navnet “Tenebrae”, mørke. Ved officiets begynnelse er alle lys tent i den store kandelaberen, og ved hver Davidssalme slukkes et lys. Til slutt brenner bare et lys, det lyset som symboliserer Kristus.
Den gamle skikken med strepitus (Latin for “mye bråk”) ved officiets slutt, er noen steder beholdt, men sløyfes de aller fleste steder; Man kunne da banke i kirkebenken, stampe med bena eller slå boken hardt i benken, dette skulle symbolisere jordskjelvet ved Kristi død på korset.
Under Tenebrae sløyfer man i Dominikanerordenen, etter gammel romersk skikk, doksologien (Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd.)
Det er ikke forbønner under officiet, i stedet synges et Kyrie, som utelukkende brukes under Tenebrae.
Tekst: sr. Ragnhild Marie Bjelland. Foto: Katarinahjemmet
