Det er snart høst og nye studenter og volontører inntar Katarinahjemmet.
Det er som det skal være. Like spennende og givende hvert år.
Friår i tjeneste
Spesielt spent er nok de unge som kommer som volontører. De har et friår, hvor drømmen er å tjene kirken. Det er en begrenset tid til frivillighet, en tid satt av for andre.
Selv om tjenesten er den samme, er forventingene til de som kommer som volontører til Katarinahjemmet, mange. Noen vil ut av egen komfortsone, andre søker mot nye venner, andre vil lære et nytt språk og en ny kultur, eller de vil rett å slett å lære mer om den katolske kirke i Norge. Andre igjen ønsker å fordype seg i egen tro.
Hvor går jeg?
En annen ting som gjelder de fleste, er en fortsatt usikkerhet rundt egen utdanningsvei. De er fortsatt unge, og så vidt gått inn i voksenlivet, og nå vil de ha et friår i påvente av å finne sin egen vei.
Slik blir året for andre, også et år for dem selv. Ti måneder etter ankomst, har de kanskje klart å velge, og reiser hjem med sterk formening om hva de vil studere og bruke livet til.

Sånn var det i alle fall for Elias, Miriam og Fabiola som var i Oslo sist studieår. Omtrent på samme tid som tre nye volontører inntar Oslo og Katarinahjemmet, begynner de sine studier i områdene skogbruk, sosialt arbeid og tannhelse.
Les mer om forrige kull på katolsk.no
Utfordrende
Dette studieåret (26/27) har tre unge kvinner fått plass i volotørprogrammet på Katarinahjemmet, en fra Norge og to fra Tyskland. De tre fra Tyskland kommer i programmet Praktikum im Norden i regi av Bonifatiuswerk.
De skal utforske norsk språk og kultur, men også bli kjent med den katolske kirke i Norge, en kirke som består av svært mange nasjoner, kulturer og språk.
Skal vi tro forrige kull, er det et utfordrende år som venter de tre som i disse dager forbereder seg på Oslo. For Fabiola, Elias og Miriam kunne fortelle, mot slutten av sitt år, at spesielt det å bli kjent med så mange og forskjellige nye mennesker, og det å lære språket, var utfordrende. Allikevel lærte de alle tre godt norsk, og de fikk et utall av nye venner og bekjente.
Oppgaver flere steder
Volontørtiden byr på stor variasjon i oppgaver. De bidrar på Katarinahjemmet, og er en viktig del av studenthjemmet der. Samtidig er de ute i menigheter og skole, og andre katolske sammenhenger i Osloområdet. De er også gjerne å se på helge- og påskeleir i regi av Norges unge katolikker, eller på St. Sunniva skole.

De starter opp så snart de er ankommet Oslo, men for de to fra Tyskland venter også noen oppgaver til senere. De står nemlig ovenfor et maraton av norskundervisning omtrentlig i det de ankommer byen. Ja, for skal de hjelpe andre, bør de kunne språket.
Kulturopplevelser
Også fritid har de flust av. De kan utforske en ny by, med dets mange museer og muligheter, besøke venner eller velge seg fritidsaktiviteter etter interesse og ønske.
Sammen med søstrene har de også utflukter nå og da. Da besøkes gjerne en katolsk menighet utenfor Oslo, og slik får de innblikk i hvordan det er for katolikker som bor og lever lengre fra kirken sin, og hvor menigheten kanskje ikke har de samme resurser som i en større menighet i Oslo. Siste kull besøkte Hamar og Lillehammer, og turen hadde Sigrid Undset som tema.

Velkommen og lykke til
Da gjenstår det å ønske våre tre nye volontører velkommen. Samtidig vil vi ønske våre tre hjemreiste volontører, Elias, Miram og Fabiola, lykke til med studier.
BLI FAST GIVER
