Det var fantastisk vær da vår barsel- og småbarnsgruppe dro til Hovedøya lørdag før palmesøndag.
Sammen med to av søstrene fra Katarinahjemmet, «tjuvstartet» de litt på den stille uke.
Fantastisk fuglesang
Oppstarten var allerede tidlig formiddag. Tiden passet bra, da de fleste av deltagerne uansett har for vane å stå tidlig opp. Dermed ankom man øya, mens den fortsatt lå forholdsvis stille og folketom. Få andre hadde lagt turen til øya så tidlig på dagen.
Det var allikevel masser av lyd der ute, for med naturen fulgte intens fuglesang. Fuglene dannet et kor av naturopplevelser. Artig var det også at både grågjess og Canadagjess gresset rundt om.
Korsvei
Men det var ikke fugler av forskjellige størrelser, familiene var kommet for å beskue. Gruppen var snarere samlet for sammen å gå korsveien. En viktig og gammel bønnetradisjon i den katolske kirke.
De siste årene har det vært populært å gå korsvei i Oslo natten mellom fredag og lørdag før palmesøndag. Da starter man opp med messen, før de troende går en rute på nærmere 4,2 mil. De stanser jevnlig og ber de fjorten stasjonene i korsveien underveis.
Familier med barn vil ha noe problemer med en slik lengde på korsveien. Ideen kom derfor om en mer familievennlig korsvei, lørdag før palmesøndag.
Turen ble lagt til Hovedøya, hvor det samtidig var mulig å besøke klosterruinen.
Fjorten stasjoner
Og korsvei ble det. Også her fjorten stasjoner. Dog med kun noen få ti-meter med gåing mellom hver stasjon. Og noe løping og lek her og der.
Mens man vanligvis ved en korsvei, når dette feires i en kirke, beveger man seg fra et bilde til det neste, var dette ikke mulig ute i det fri. Alle fikk derfor hvert sitt kors, som de selv kunne bære med seg. En av mødrene hadde laget disse i pappkartong.
Bakteppet for vandringen var selveste klosterruinen. For de voksne var det fint å være ved et katolsk kulturminne og å kunne be i samme område som munkene en gang ba. For barna dannet nok ruinene mer en fantastisk, spennende og ny verden.
Piknik og moro
Etter korsveien ruslet gruppen videre. Turen gikk ned til vannet. Her ble det tid for piknik, men også mye lek og moro. Stein ble kastet, føtter fikk sitt første møte med saltvann og sola fikk lov å varme både liten og stor.
Men selv gode dager tar slutt, og små kropper blir trette. Etter en god formiddag sammen, ble det tid for retur. Og da gruppen dro tilbake hver til sitt, møtte de en verden av mennesker på vei ut til øya. Altså motsatt vei. Og sånn er det kanskje å være kristen. Man lever et annerledes liv. Midt i verden.
Vel tilbake på fastland, ble det tid for både et «farvel» og et «på gjensyn». For korsveien var ikke en slutt på uken. Det var startskuddet alle ventet på! Ja, for nå er det tid for stille uke. Det er tid for høytid og Påske.
Støtt gjerne søstrenes viktige arbeid i Norge.
eller 6029 05 03623 / VIPPS: 720997
