Hver menneske er født inn i et gitt samfunn, en gitt tid, en gitt situasjon.
Men alle har det samme kall. Et liv med, for og i Gud.
Dette var blant det som ble belyst av fr. Joël Regnard fra Munkeby Mariakloster, da han helgen 21. til 23. februar besøkte Katarinahjemmet og holdt retrett for søstrene.
Det universelle kall
Tema for retretten var kall. Her vil de fleste tenke at fokus lå på det mer spesifikke kall til ordensliv. Det gjorde det også, men ikke uten først å se på det universelle kall. Kallet ethvert menneske har til et liv med og i Gud.
Dette universelle kall er gitt til alle mennesker, uansett startsted i fødeland, religion eller historie for øvrig. Og det gjenspeiles i menneskets naturlige higen etter et liv av god vilje, et liv som kommer til uttrykk i omsorg og i en naturlig evne til å leve i tråd med Guds lære, tross manglende kunnskap og forståelse av den kristne tro eller av evangeliene.
Kristi etterfølgere
For kristne står dette universelle kall klarere frem i dagen. Kallet er en livsvei. Et kall til liv i Kristi etterfølgelse. Et kall til å leve evangeliene, i den plasseringen den enkelte har i samfunnet og i verden.
Selv om ytre omstendigheter ikke er selvvalgt, men ofte Gudgitt fra fødselen av, er den kristnes universelle kall – og det ofte med stor kreativitet og omsorg – å forkynne det glade budskap med sine liv. Ved å leve som kristne i en ofte fremmed verden, åpner veien til frelse, for mennesker som kanskje ellers ikke ville være klar for troen på en barmhjertig Gud.
Spesifikt kall
Menneskets frelse er også utgangspunkt for det mer spesifikke kall. Et kall hvor den enkelte kalles ut av startposisjonen av familie, samfunn og livssituasjon, for å følge Kristus på et dypere plan.
De er kallet til å følge Kristus hvor enn Ånden måtte føre dem. Kall til presteskap og ordensliv er eksempler på spesifikke kall, men også enkelte, som forblir i en livssituasjon som mer «vanlige» lekfolk, mottar slike kall fra Gud.
De som mottar er et slikt spesifikt kall, kalles til en relasjon med Kristus som langt overgår det som er gitt dem i det universelle kallet. De er kallet til en enda nærere relasjon til Gud. Og sier de ja til det spesifikke kallet, vokser relasjonen til Kristus raskt til et dypt vennskap, med preg av et ekteskapsliknende forhold. Det oppstår en ubrytelig binding mellom den som sier ja og Kristus, og derfor også mellom den som sier ja og Kirken.
Forutsigbarhet viker for Guds vilje
Det er utfra denne bindingen, eller relasjonen, mellom Kristus og den som sier ja til kallet, behovet for å svare på oppgaver i Kirken og i verden springer frem. Det er altså det spesifikke kallet til å følge Kristus som kommer først, deretter oppgavene.
Dette er vanskelig å forstå i våre dager, hvor vi ofte velger livsvei utfra forutsigbarhet. Vi velger å bli lege, for vi vet hva en lege gjør. Vi velger å bli snekker, for vi vet hva en snekker gjør. Vi velger å bli baker, for vi vet hva bakeren gjør.
Å velge å følge Kristus i et spesifikt kall er annerledes. Det er å velge bort denne formen for forutsigbarhet, egenvilje og trygghet, for slik å gi plass for Guds vilje. Livet ut.
Kallet, så oppgaven
Så selv om enkelte ting – som et liv i bønn og felleskap (eller enslig stand) – kan ligge klart skissert i dagen også i det spesifikke kall, er det sjelden gitt i seg selv hvilke oppgaver man vil få i livet. Kanskje med unntak av det spesifikke kall til prestetjeneste, hvor en del sier seg selv.
Mangelen på forutsigbare oppgaver i livet, kommer spesielt tydelig frem i det spesifikke kall til ordenslivet, hvor oppgavene man får ikke gis på forhånd. Kallet til liv med Kristus i bønn og fellesskap kommer først, så vokser oppgavene ut av dette kallet.
Den planmessige forutsigbarhet legges slik til side, og gir plass for et liv i tillit til at Gud selv vil føre en dit Han vil og til de oppgaver bare Han vet om på forhånd. Oppgaver som er klare for Gud hele veien, men skjult for mennesket, til de vokser frem av seg selv, i form av behov i både Kirken og i verden.
Spørsmål om kall
Dette var en liten smakebit på temaer som søstrene, sammen med fr. Joël, reflekterte over på Katarinahjemmet denne helgen.
Har du spørsmål om kall, ta gjerne kontakt.
