Vi vet den stille uke står for døren, når det er natt og katolikker går korsvei i Oslos gater.
Det er ekstrem korsvei vi snakker om!
Korsveien
Korsveien er en andakstform, hvor de troende samler seg om Jesu lidelse og død. Det er en andakstform hvor hele mennesket er involvert. De troende beveger seg fra stasjon til stasjon, og minnes etapper i Jesu lidelseshistorie. Det å stanse opp og be er en viktig del av korsveien.
Det henger gjerne en korsvei i katolske kirker. Det vises da til fjorten bilder fra Jesu lidelseshistorie som er plassert rundt i kirkerommet. Gjerne med litt avstand mellom, så man fysisk må bevege seg og flytte på seg for å komme til neste stasjon. Ved å bevege seg fra bilde til bilde, blir den troende med Jesus i hans siste timer, i hans lidelse, død og gravferd.
Enkelte steder finner vi også slike korsveier plassert ute i parker, opp fjellsider eller innover landområder. Det gir de troende anledning til en litt mer utfordrende korsvei. Kanskje må man klatre over noen stener eller gå litt flere meter mellom stasjonene, enn hva som er mulig inne i et kirkerom.
Ekstrem korsvei er en svært krevende versjon av korsveien. Her er det ikke satt opp bilder til å hjelpe den troende, men stasjonene er markert i et kart. De troende går en svært lang distanse mellom hver av de fjorten stasjonene, men stanser like fullt på anvist sted. Der kneler de ned og ber i påminnelse av Jesu lidelseshistorie, som om bildene var der.
Korsveien – ekstrem eller mindre ekstrem – er ikke en vanlig vandring. Dette er først og fremst en vandring for omvendelse, hvor de troende går fra kaos til stillhet, fra et buldrende storbyliv til stillheten i naturen. Fra natt til dag. Fra mørke til lys.
Ekstrem korsvei gjennom Oslo
Også i Oslo startet korsveien bokstavelig talt i storbyen. Turen målte hele 42 kilometer. Den hadde en stigning på 898 m!
Korsveien åpnet med messe og velsignelse i St. Johannes kirke fredag kveld, før en svært krevende tur tok til. Den gikk gjennom store deler av Oslo, opp Akerselva, rundt Maridalsvannet, gjennom Nordmarka og endte ved Tryvannstårnet lørdag morgen/formiddag. Fjorten ganger stanset de korsvandrende, knelte ned og ba.
Ruten for ekstrem korsvei 2024:
St Johannes kirke (Bredtvet) → Lunden kloster → Bjerke → Løren → Sinsen kirke → Tøyen → St Hallvard kirke → Grønland → St Olav domkirke → Akerselva → Maridalsvannet → Margaretakirken → Hammeren → Skjærsjøen → Ullevålseter → Nordmarkskapellet → Tryvann (tårnet)
Grupper og alene
Selv om de vandrende forlot St. Johannes kirke omtrent samtidig, varierte tiden for når den enkelte ankom Tryvann lørdag morgen mye. De første meldtes ankommet allerede klokken 8 om morgen. Svært slitne. Mens andre enda hadde flere stasjoner og timer å gå gjennom Oslomarka på det tidspunktet.
For den ekstreme korsveien gås i svært forskjellig tempo. Noen er raske til beins og andre går roligere. Noen går i grupper, andre i ensomhet. Det som er likt for alle er at de vandrer sammen med Kristus i hans siste timer. Det er en vandring gjennom natten og inn i oppstandelsens morgen.
Delegasjon Katarinahjemmet
Men korsveien er også en vandring de troende går sammen med hverandre. Det er en vandring med Kirken. En vandring hvor alle skal med, og hvor man hjelper hverandre på veien. Dette fikk vår lille gruppe fra Sta. Katarinahjemmet erfare. I følge med sr. Katarina, hadde flere av våre studenter lagt ut på ferden. De fikk snart følge av flere unge voksne, og gruppen vokste dermed underveis. Innad i følget måtte man vente på hverandre, bakke hverandre opp og passe på at alle var med. De måtte også dele lykter, mat og reflekser.
De nøt allikevel både natt og morgengry, og nådde målet litt utpå formiddagen, bare få timer etter de første vandrerne fullførte turen. Vel fremme gikk turen rett hjem til Katarinahjemmet, hvor en noe sen frokost og deilig nybakt brød ventet.
Og vonde ben og opplevelser til tross, virket alle svært fornøyde og klare for nye korsveier om et år eller så.
