Den 2. og 3. februar var ordensfolkets tid i Oslo.
Da møttes ordensfolk på tvers av ordensfamilier til bønn, studier og fellesskap.
Ordenslivets dag
Det hele åpnet med storstilt messe med biskop Bernt Eidsvig i St. Olav domkirke. Dagen var 2. februar og festen for Herrens fremstilling i tempelet. Menigheten kom sammen for å feire kyndelsmesse. Og, for å feire ordenslivet.
Og ordenslivet ble feiret. Søstre fra forskjellige ordenshus var med i prosesjon, med lys i hendene. Søstrene sto også for lesninger og dagens preken var byttet ut med en kommentar til evangeliet fra en av søstrene. Det ble også tid for å bekreftelse ordensløftene under denne messen.
Etter messen vanket det kirkekaffe på både søstre og menighet.
Missale i ny drakt
Dagen etter, lørdag 3. februar, var søstrene samlet igjen. Denne gangen var det Sta. Katarinahjemmet som var møtested.
Møtet begynte med en studieøkt. Det var sekretæren for liturgikommisjonen, diakon Sigurd Hareide, som var gjesteforeleser. Her bør nevnes at liturgikommisjonens oppgave er å arbeide med utgivelse og revisjon av Den katolske kirkes liturgiske bøker.
Og det var nettopp liturgi, eller mer spesifikt Missale Romanum, som skulle belyses. En missale er en alterbok til bruk i liturgien. Norsk katolske bisperåds liturgikommisjon arbeider for tiden med en ny oversettelse til norsk. Første utkast har vært ute på høring en stund, men mye arbeid gjenstår.
Stolt historisk tradisjon
“Vi står i en stolt historisk tradisjon,” forklarer diakon Sigurd når han beskriver arbeidet med liturgien. Så forteller han at de aller første bøkene trykt i Norge noen sinne, var nettopp det – liturgiske bøker.
Det var erkebiskopen av Nidaros, Olav Engelbrektsson, som først tok trykkekunsten i bruk i Norge. Dette var for 500 år siden. De to første bøkene som ble trykket var Missale Nidrosiense (Nidaros-missalet) fra mai 1519 og Breviarium Nidrosiense fra juli samme år. Begge liturgiske bøker.
Siden den gang har missalet kommet i mange utgaver. Og nå skal den altså komme i enda en ny utgave på norsk.
Begrunnelsen for behovet for en ny norsk utgave er flerfoldig. Her handler det om nye retningslinjer for oversettelse, et nytt valg av bibeloversettelse til bruk i liturgien, at grunnteksten (den latinske typicus-utgaven) er endret og ikke minst et norsk språk som har endret seg siden 1982/1970 utgaven kom ut.
Liturgiens superbrukere
Diakon Sigurd forklarte alt dette på en god måte for søstrene, før han snudde foredraget til å bli en uoffisiell mini-høring.
“Dere er på en måte liturgiens superbrukere,” sa han og henviste til at søstrene lever midt i liturgien og på den måten er de som vet mest om den i bruk. Det var derfor betydningsfullt å høre søstrenes mening. Han viste så til flere mulige eksempler til oversettelser i ny missale, og ba om søstrenes kommentarer. Og de fikk han.
Bønn og måltid
Men liturgiens superbrukere benyttet ikke denne dagen bare til studier.
Her var det også satt av tid til bønn og samvær. Messe og vesper fikk en naturlig plass i programmet, og likeså middag, kaffe og kaker.
Omvisning
Det ble også satt av god tid til å besøke Katarinahjemmets nye etasje – påbygget.
De besøkende søstrene kunne beundre både fellesarealer og arbeidsrom: stue, tekjøkken, rom for retrett og skrivearbeid, samt rom for lyd og bilde.
Spesielt ivrig ble stemningen da lydstudioet ble åpnet. Dette er et rom hvor det i fremtiden skal lages podkast og annet materiale i lyd.
Den nye etasjen er reist takket være svært mange givere. Blant giverne er også de andre klosterfellesskapene i Norge. Det betydde derfor mye å kunne vise frem utvidelsen for disse.
Flere ordenshus
Søstrene som deltok de to dagene kom fra flere ordenshus i og rundt Oslo. De møtes ved jevne mellomrom i et av ordenshusene. Det er tradisjon at møtet lørdag rundt ordenslivetsdag (2. februar) finner sted på Sta. Katarinahjemmet.
Disse ordenshusene deltok:
- St. Elisabethsøstrene (Oslo)
- St. Josephsøstrene (Oslo)
- Søstrene av det Hellige kors Nha Trang (Hønefoss)
- Søstrene av det Hellige kors Quy Nhon (Lillestrøm)
- Lunden kloster (Oslo) – kun fredag
- Sta. Katarinahjemmet (Oslo)
Det finnes også andre ordenshus i Norge.
