Anabella Mørk er en av mange unge som har vokst opp i skyggen av Katarinahjemmet.
Nå er hun ferdig uteksaminert fotograf, og et av flere store fotoprosjekter har hun gjort her hos oss. En fotodokumentar om katolske kvinner og klosterliv.
Begynte tidlig
«Jeg var kunstnerisk fra ung alder, og tegnet mye», sier Anabella, som vokste opp i Oslo. Familien var katolsk, og både St. Olav og Katarinahjemmet var tidlig begreper for henne.
Men, tross anbefalinger fra foreldre om å følge en vei innen kunst og design, så hun ikke tegning som annet enn hobby.
Valget falt allikevel på linjen kunst og design på Edvard Munch videregående skole. Og der skulle interessen for foto vokse til. «Jeg tok valgfag i foto, og forstod at dette var noe jeg ville drive med,» forklarer hun.
Venner som modeller
Hun fikk eget kamera da hun fylte femten år, og fra da var foto det store.
«Det begynte med at jeg fotograferte under skoleavslutninger, men utviklet seg snart til at jeg stadig vekk fotograferte venner av meg,» mimrer hun.
Og fotointeressen skulle påvirke hele vennegjengen, og bli en felles aktivitet. Anabella kunne ringe opp, og da spørsmålet om det var tid for å fotografere kom opp, bar det ut i gatene. Der brukte Anabella kameraet og venner stilte som modeller.
«Vennene mine ble vandt til å være modeller,» ler hun, «og jeg ble stadig bedre på fotografering».
Ser verden annerledes
Anabella forteller hvordan det å ta bilder fikk henne til å se verden på en annen måte.
«Jeg så verden annerledes gjennom kameraet, og jeg forsto fort at det var noe for meg.»
Anabella er spesielt fascinert av å fotografere mennesker, og å få frem de små og store øyeblikkene i deres liv. «Men helst når jeg driver med kunst,» sier hun, og legger til at hun føler seg mer fri i kunstfoto, enn i for eksempel dokumentarfoto.
Fotostudier
Men Anabella har fått prøve seg i de fleste sjangre, for etter videregående skole gikk veien videre til studier.
Hun søkte seg inn på Bilder Nordic School of Photography, og ble uteksaminert med svært gode anbefalinger våren 2023.
Et av prosjektene som fikk spesielt gode tilbakemeldinger, var et dokumentarprosjekt hun hadde på Katarinahjemmet.
Contemplata aliis tradere
Prosjektet fikk navn etter mottoet dominikanerordenen lever etter, contemplata aliis tradere, på norsk kan det oversettes til å bringe videre til andre frukten av ens bønn og fordypning.
Målet med dokumentarprosjektet var å dokumenterte livet på Katarinahjemmet i bilder. Hun fikk følge søstrene over to lengre tidsperioder, mens hun var med på alt fra bønn, måltider og gjøremål.
«Veilederen var veldig fornøyd, og det var et spennende prosjekt,» forteller Anabella. Hun beskriver dokumentarfoto som et ukjent territorium for henne. Det var første gang hun arbeidet innen feltet.
«Man må være så nære på, som en flue på veggen, og ikke blande seg inn,» forklarer hun, «det er mindre frihet i dokumentarfoto, enn i for eksempel kunstfoto, men man får en genuinitet man ikke får ellers».
Tross det ukjente landskapet, gjorde hun en utrolig god jobb. Hun fikk frem både øyeblikkene, stillheten, sårhet i personer og livet på en gripende måte.
Flere av bildene fra prosjektet på Katarinahjemmet ble stilt ut under skolens fotoutstilling, og deretter ble Anabella en av to elever fra skolen, som ble plukket ut til Mirage filmfestival i Oslo. Også der ble bilder fra prosjektet stilt ut.
Anabella fulgte ikke bare søstrene i dette prosjektet, men også flere unge katolske kvinner som bodde eller på annet vis var knyttet til søstrenes virke på Katarinahjemmet.
Se deler av bildene på Anabellas hjemmeside.
Hvorfor Katarinahjemmet?
«Da jeg skulle lage dokumentarprosjekt, var jeg usikker på hvordan jeg skulle gripe det an,» sier Anabella, og legger til at det var moren som anbefalte henne å kontakte Katarinahjemmet. Hun forteller at Katarinahjemmet var i hennes bevissthet fra barnsben av. «Selv om vi ikke kom så ofte, fortalte alltid pappa meg at jeg kunne dra dit. Katarinahjemmet lå i nabolaget, og en av søstrene er også min dåpsfadder».
På samme tid som Anabella skulle velge dokumentarprosjekt, følte hun behov for å utdype seg i egen tro. «Jeg trengte å forstå mer av egen tro, så da forslaget kom om å kontakte søstrene, tok jeg utfordringen,» forteller hun.
Prosjektet på Katarinahjemmet skulle bli omfattende, men også svært vellykket. «Både veileder og medelever ble grepet av prosjektet. De visste lite om klosterliv, og var overrasket over at nonner f.eks. kunne ha mobiltelefon og gå i sivile klær,» smiler Anabella.
Anabella forteller videre at det opplevdes fint å dele kunnskap om Kirken med andre. Samtidig ble prosjektet også den anledningen hun trengte for egen fordypning. Hun fikk mulighet til å komme nærmere sin egen tro, ved møtene hun fikk med søstrene i klosteret, så vel som med andre unge katolikker hun møtte på Katarinahjemmet.
BABE
Selve eksamensprosjektet har likheter, men også store forskjeller, til prosjektet contemplata aliis tradere. Prosjektet heter BABE, og er innen sjangeren kunstfoto.
Likheten mellom de to prosjektene er at begge omhandler kvinner og deres livssituasjon. En annen likhet er at også BABE var et prosjekt innen en sjanger Anabella ikke før hadde arbeidet seriøst. Det var en ganske ny sjanger for henne.
Anabella er opptatt av å kvinner og deres situasjon. Ved å fortelle kvinners historie i bilder, ønsker hun å vise hvordan kvinner ser seg selv og hvordan de blir oppfattet av andre.
Og det har hun fått til.
BABE er nok et gripende prosjekt, men veldig annerledes enn contemplata aliis tradere.
I begge prosjekter er det en ærlighet og sårbarhet over bildene, som gir ønske å se mer av historien. Men, mens man sitter igjen med en opplevelse av stillhet og fred i det første prosjektet, gir bildene i BABE en helt annen opplevelse. Vi sitter igjen med en følelse av ubehag. Et ubehag som følger med en så stor ærlighet som disse fotoene fremviser.
Prosjektet BABE er Anabellas eksamensoppgave. Den ble stilt ut på Nordic Light Festival of Photography i Kristiansund i oktober 2023.
Ikke lett
Men tross svært gode tilbakemeldinger, utstillinger og hardt arbeid, er det ikke lett å etablere seg som fotograf. Det er mange om beinet, og få jobber.
«Jeg har først og fremst erfaring som motefotograf, og vil gjerne etablere meg som det,» sier Anabella, men legger til at hun også ønsker å gjøre flere kunstprosjekter. «Det er ikke like mye penger i kunstfoto, men jeg vil gjerne gjøre det for egen del,» sier hun.
Anabella har gjort flere oppdrag som motefotograf, og planen er nå å reise til London, Paris og København for å jobbe under moteukene der.
Frivillig
Katarinahjemmet bæres av frivillighet. Mange – både menn og kvinner – bidrar med det de kan. I hage, resepsjon, kjøkken, arrangementer, og foto, for å nevne noe.
Anabella er en av våre mange frivillige. Hun stiller som fotograf så sant hun kan. Hun var blant annet å se i kulissene under Åpen dag i desember 2023.
Alle foto er gjengitt med tillatelse fra fotograf Anabella Mørk.
