Her er hva sr. Ragnhild Marie kan fortelle oss om den gamle kirkelige tradisjonen:
Det er ennå ikke dagslys, nattens mørke og fred omfavner oss, dagens travelhet har fremdeles ikke fått grepet tak i oss. Inn i kapellet kommer de, de som har stått tidlig opp, gamle som unge, men alle mest de unge, de kommer for å feire Rorate-messen.
Rorate-messen er en gammel tradisjon i kirken og den er blitt feiret og verdsatt siden middelalderen, messen er en votivmesse til Jomfru Maria. I kjølvannet av Annet Vatikankonsil døde denne tradisjonen så godt som ut, men nå tilbyr flere og flere kirker og kapeller Rorate-messen. I stillhet, med levende lys i hendene forbereder de troende seg på å oppleve denne messen, en messe som skal minne oss om hvordan menneskeheten ventet i åndelig mørke på at Kristus, verdens lys, skulle komme.
«Rorate caeli desuper et nubes pluant justum» synges ved inngang, og det er denne teksten som har gitt messen sitt navn. Teksten er fra Jesaja 45, 8 , og lyder slik på norsk : «Gud hør oss, send fra himmelens skyer, som dugg og regn, den rettferdige». Atmosfæren og intimiteten mørket gir, gjør oss oppmerksomme på stemmen, på selve Ordet, stillheten og mørket leder til bønn og kontemplasjon.
