Nyheter

Vi er så heldige å ha besøk av Maggy fra Burundi for tiden. MARGUERITE BARANKITSE, heter hun, og har gjennom 20 år og vel så det gitt håp og muligheter til 30.000 barn i Burundi og etterhvert også Kongo. Foreldreløse barn, gatebarn, aidssmittede barn, barnesoldater, krigsskadde barn.

Maggys mål har hele tiden vært å bringe lys  – Kristi lys – inn i menneskenes mørke. Du kan lese mer om henne her.

Vi bringer her et lite utdrag av et intervju med henne.

"når vi tilgir, gir vi verden fred"

I løpet av intervjuet med Maggy ba jeg henne si litt mer om dette budskapet som hun hele tiden insisterer på – nødvendigheten av tilgivelse for å bygge freden. Og hun svarer med et helt konkret eksempel. "Fra jeg var barn, var jeg vant til å gå med mat til fangene i fengslet hver søndag. Det var min mor som lærte meg dette, og jeg har fortsatt med det. En gang ved juletider ble jeg tatt imot av fangevokteren og presentert for noen av fangene. Så hørte jeg en som ropte – 'jeg vil se Maggy!' – Hvem er det, spurte jeg. 'Det er han som brant ihjel tanten din – han skal straffes hardt for det.' Men jeg vil gjerne se ham, sa jeg. Og de førte ham til meg – han var fryktelig torturert, og jeg ba om å få bringe ham til sykehuset. Der stelte jeg sårene hans, og han spurte: 'hvorfor gjør du dette mot meg?' Jeg svarte: 'Du er kriminell, men du er også min bror. Hvis du ber om tilgivelse, kan du gjøre store ting. Du er ikke forutbestemt til å gjøre onde ting.' Han så på meg og gråt. Vi gråt begge to, og han sa 'din tilgivelse har løftet meg opp. Nå er jeg et menneske.' Når vi tilgir, blir vi nye – hvis du ikke tilgir, har du ingen fremtid – for hatet vil ødelegge deg, du har en torn i ditt hjerte som må ut. Hvis du tilgir, hvis du klarer å snu bladet med den personen som har såret eller skadet deg, da kan du forandre verden – du helbreder deg selv, den personen, og du helbreder verden – Tilgivelse helbreder verden.

Dette er det sublime budskapet Gud har gitt oss å gi videre – Han ble født for å gi fred. Bare husk englenes sang over Betlehemsmarkene om fred på jorden! Han som kom for å bære alles synder – Når vi blir i stand til å tilgi, da gir vi verden fred."

(Utdrag fra intervju ved sr. Anne Bente . Foto sr. Dana Benedicta)

 

Dersom du bor i Oslo-området, har du anledning til å høre henne snakke om tilgivelse og forsoning søndag: "Reconciliation after war – is it possible?" Sted Fritt Ord, Uranienborgveien 2, Oslo, søndag 19. oktober kl. 14.00.

 

                               

         

Pilarene i det dominikanske liv er bønn, studier, fellesskap og forkynnelse. For vårt liv handler nettopp om å bringe videre til andre fruktene av vår egen bønn og fordypning – "contemplata aliis tradere".

Helgen 7-9. november inviterer brødrene i St. Dominikus kloster, Nonnene ved Lunden kloster og søstrene på Sta. Katarinahjemmet til kallshelg, hvor det settes av tid til refleksjon over vårt spesifikke kall til forkynnelsens tjeneste i Kirken. Alle mellom 18 og 40 år som ønsker å vite mer om vårt liv kan ta kontakt for påmelding eller mer informasjon om helgen.

Den 6. og 7. oktober var Norsk katolsk bisperåds liturgikommisjon samlet i Oslo. Kommisjonen møtes jevnlig og arbeider for tiden med Kirkens dåpsrituale.

Høstens samling fant sted i vårt møtelokale (Rosahjemmet). Foruten at kommisjonens medlemmer deltok i søstrenes liturgi, var de samlet med søstrene til en hyggelig aftens mandag kveld. 

 

Liturgikommisjonen er et offisielt kirkelig organ i Norge og består av representanter fra Oslo katolske bispedømme, Trondheim stift og Tromsø stift. Deres arbeid omhandler alt som vedrører endringer eller fornyelser i liturgien. Kommisjonen skal «koordinere arbeidet med nye liturgiske bøker på norsk og revisjonen av de eksisterende liturgiske bøker, samt rådgi og assistere Bisperådet, stiftene, menighetene og klostrene i liturgiske spørsmål». 

Medlemmene i liturgikommisjonen er; Biskop Bernt I. Eidsvig (formann), Msgr. Torbjørn Olsen (vise-formann), p. Mirek Kisiazek, p. Johannes Hung, p. Frode Eikenes, sr. Ragnhild Marie Bjelland, Ulf Schanche, Sigurd Hareide, Kristin Heffermehl, Arne Bergren, Nils Heyerdahl, Kjetil Bang-Hansen og Heidi Øyma, støttet av et sekretariat bestående av p. Ragnar Leer-Salvesen og Ole Martin Stamnestrø.

 

 

(Foto: Sta. Katarinahjemmet)

Hør sr. Anne Bente på Mandagsimpuls her.

I 2016 er Dominikanerordenen 800 år.  Den dominikanske familie planlegger i denne anledning et stort jubileum, hvor det vil bli feiringer både sentralt og lokalt fra november 2015 til januar 2017. I Norden blir jubileet markert offisielt i Lund i Sverige mai 2016.

I anledning jubileet ble det avholdt en komponistkonkurranse, hvor den offisielle jubileumshymnen skulle kåres. Den dominikanske Liturgikommisjon – CLIOP – har alt offentliggjort vinneren av komponistkonkurransen. Den offisielle OP-hymnen for Jubileumsåret 2016 er komponert av Fr. Giuseppe Pietro V. Arsciwals, OP.

Følg Ordenens offisielle Jubileumsside her.

 

 

 

Ønsker vi flere og gode preste- og ordenskall i Kirken? Hvis svaret er ja, må vi sette av tid til å be dem frem. Bønnen må få sin plass i familiene, i klostrene og i menighetene. Og ved å be om det godet et liv i tjeneste er, må vi være åpne for at vi selv kan være den som kalles av Gud eller at det blir våre barn og at vi må støtte dem i valget til denne tjenesten.

Hver måned oppfordres vi til å søke sammen i menigheter og kirker og der å be for preste- og ordenskall. Dagen er hver første torsdag i måneden, noe som vanligvis skjer under messen (enkelte steder i landet er dagen flyttet til nærmeste søndag). I Oslo feires bønn for kall gjerne i St. Olav domkirkemenighet, og messen forberedes på omgang av de forskjellige ordener og av bispedømmets seminarister og prester.

 

Første torsdag i oktober 2014 flyttes allikevel messen til St. Dominikus kirke. Det er Den dominikanske- og den fransiskanske familie som står for messe og kirkekaffe. Dato er 2. oktober klokken 18.30. 

Velkommen!

Dagene 25.-29. september møtes et 20-talls novisemestere fra ulike dominikanerinnekongregasjoner i Roma. Novisemestrenes ansvar er å ta imot og ledsage kandidater til klosterliv. Norsk deltager er sr. Anne Bente Hadland.

Sr. Anne Bente har hatt ansvar for denne "formasjonen" eller utdanningen på Katarinahjemmet i godt og vel 20 år, og sier at det er første gang i hennes tid som ansvarlig det har vært mulig å organisere en slik sesjon for apostoliske dominikanerinner. "Jeg har kunnet delta på kurs og sesjoner i andre sammenhenger, men aldri kun for våre egne søstre. Det er et nytt og positivt signal. Det tyder jo på at det er bruk for oss, følgelig at det er kandidater til vår form for klosterliv."

"Kongregasjonens storhetstid var 1800- og første halvdel av 1900-tallet", sier sr. Anne Bente. Fra midten av 1950-tallet og fremover gikk antall kall drastisk ned, mange forlot også klosterlivet, en nedgang som varte frem til omkring 1980. "Da stabiliserte situasjonen seg, og nå er det også i Vesten et antall kandidater som forbereder seg på et liv som dominikanerinner. Men tallet er på langt nær høyt nok til å fylle hullene – De fleste kongregasjonene har vært gjennom store endringer siden den gang, og vår form for klosterliv må stadig tilpasses nye betingelser både innad og utad." "Hva kall angår har Norge for oss vært et lykkelig unntak", sier sr. Anne Bente videre, "vi har hatt kall hele tiden, selv om flere også har forlatt vår kongregasjon." For øyeblikket er det en søster med første løfter og en postulant under utdanning på Katarinahjemmet.

Det finnes omkring 30.000 apostoliske dominikanerinner på verdensbasis. De er organisert i selvstendige enheter, kongregasjoner, som alle har ulik tilblivelseshistorie, men hvor fellesnevneren er det dominikanske ideal. De aller fleste er tilsluttet DSI (Dominican Sisters International), en paraplyorganisasjon som holder kontakten og fremmer samarbeidet kongregasjonene imellom. DSI er videre inndelt i kontinentale enheter. DSE (Dominican Sisters Europe) er ansvarlig for dette arrangementet. Leder for DSE er forøvrig også norsk, sr. Else-Britt Nilsen, som er initiativtakeren til dette møtet og som er ansvarlig for arrangementet.

En fransk medbror, fr. Jean Claude Lavigne, vil lede sesjonen, og fr. Vivian Boland kommer som representant for Dominikanerordenens sentrale ledelse. Blant spørsmålene som tas opp er multikulturelle fellesskap og misjon, forholdet mellom frihet og fellesliv, relasjon og separasjon – sammen for forkynnelsen ikke for hygge/kos, og krav til utdanningsledernes teologiske og åndelige modenhet.

Til møtet kommer det representanter fra Irland, England, Tyskland, Østerrike, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Italia, Sveits, Frankrike og Norge.

For mer informasjon om Sta. katarinahjemmet (klosteret) se her.

Tradisjonen tro ble det holdt høstfest på Sta. Katarinahjemmet den 18. september, hvor søstrene og studentene var samlet for et hyggelig måltid og noe underholdning.

Søstrene på Katarinahjemmet åpnet "hjem for unge piger" i 1928, bare måneder etter at søstrene ankom Oslo. I dag er "hjem for unge piger" et studenthjem for kvinner.

 

Studenthjemmet har 14 hybler og huser elever ved videregående skoler og studenter fra høyskoler og universitet. Ved å leve i et internasjonalt miljø, opplever studentene noe av andre lands skikker og kultur, samtidig som de får anledning til å praktisere engelsk i det daglige.

Hva gjør egentlig søstrene på Sta. Katarinahjemmet annet enn å drive gjestehus, studenthjem og leie ut møtelokale? Det er det mange som lurer på. Og kanskje er det ikke så rart. For søstrene gjør så ufattelig mye forskjellig – både som fellesskap og enkeltvis.

Søstrene danner et felleskap hvor de skal støtte og hjelpe hverandre mot et felles mål – et liv med og for Gud. Allikevel er ikke fellesskapet til for egen del (dvs for søstrene), det er til for andre mennesker. Søstrene søker ikke engang bare sin egen frelse, men søker å føre alle mennesker tilbake til Gud til et liv med Ham.

I den dominikanske ånd streber fellesskapet etter å leve i samsvar med mottoet "contemplata aliis tradere"; å bringe videre til andre frukten av ens bønn og fordypning. Felleskapet er slik ikke bare et bord- og bønnefellesskap, men en familie hvor hver enkelt søsters gaver og evner skal elskes frem og benyttes til Guds ære og til menneskenes frelse. Fra den dagen søsteren ankommer klosteret som sped postulant, gjennom utdanningstiden, og videre i alle de år hun tjener som søster i Kirken, stiller hun seg til disposisjon for Gud og mennesker.

Gjennom den enkelte søster og det fellesskap hun tilhører, ønsker Gud å vise noe av sin egen herlighet.  Det være seg i kunst og litteratur, i tale og polemikk, i sang og liturgi, i forskning, undervisning og katekese, eller ved karitativt engasjement. Og når et fellesskap makter å bruke de forskjellige gaver og evner som er gjemt i hver enkelt søster slik, har vi et fungerende og godt dominikansk fellesskap. Samtidig kan det virke forvirrende sett utenfra, fordi søstrene har så varierende gaver og evner, at det er vanskelig å gi et fasitsvar på hva fellesskapet «gjør», noe listen nedenfor vil vise.

Liturgi

Den daglige bønn er en felles oppgave, og søstrenes møtes til tidebønner tre ganger daglig i tillegg til messe. Søstrene har, i fellesskap med andre, i årenes løp lagt ned mye tid og arbeid for å få et norsk breviar. Fortsatt vier en søster mye av sin tid til liturgisk arbeid både lokalt og internasjonalt.

 

Karitativ virksomhet

Søstrene forsøker å bistå mennesker i en vanskelig livssituasjon, og det skjer på mange måter både i og utenfor huset. For eksempel arbeider en søster to dager per uke i Kirkens bymisjon, tilknyttet Den norske kirke. 

Kunst og ikonmaling

To søstre vier mye av sitt virke til kunst og ikonmaling. Se gjerne vårt Ikongalleri og sr. Dana Benedictas blogg.

Katekese

Søstrene har i mange år vært engasjert innen katekese i forskjellige menigheter og på varierende språk. I dag ivaretas dette av en søster som holder Gode hyrde-katekese for barn mellom 3 og 6 år på Katarinahjemmet.

Økumenikk

Økumenikk har i mange år vært en prioritert oppgave for søstrene. Vforsøker å møte alle kristne kirker og religioner med respekt. En av våre søstre er leder for Norges Kristne Råd og Oslo katolske bispedømmes økumeniske kommisjon.

Forskning

Vi har søstre som driver forskning både innenfor naturvitenskap og teologi.

Skrivevirksomhet og medier

Søstrene forsøker å formidle troen på forskjellig vis gjennom skrive- og foredragsvirksomhet – artikler, bøker (fag- og skjønnlitterært), blogger, twitter m.m.

Menighet og bispedømme

Søstrene forsøker så langt mulig å bistå bispedømmet og lokale menigheter. Flere har verv i Oslo katolske bispedømme. Klosteret tar også imot katekesegrupper fra forskjellige menigheter i og rundt Oslo.

 

Internasjonal sammensetning

Søstrene kommer fra mange land – Opprinnelig var det franske søstre som grunnla Katarinahjemmet. I dag har vi søstre med bakgrunn fra Polen, Filippinene og Vietnam, foruten norske søstre, selvsagt. Slik kan vi nå ut til mange trosfeller med forskjellig språk og kulturell bakgrunn.

Blogg

Sr. Anne Bente's blogg Ave Crux Spes Unica

Sr. Ragnhild Marie's blogg Venite, Populi

Sr. Dana Benedicta's blogg Enhet er all skjønnhets form

 

Lørdag 13. september var det kulturdag i St. Olav menighet i Oslo. Akersveien var stengt av for dagen, og menighetens mange nasjonaliteter samlet seg. Gjennom dagen fikk man en smakebit på hverandres kultur, mat, sang og dans. Flere kom i sine nasjonale drakter.

Overskudd fra kulturdagen går i sin helhet til Caritas hjelpearbeid i Irak. Det var derfor en glede at også en gruppe muslimske kvinner fra Irak stilte med egen bod. De ønsket å støtte Caritas og satt side om side med den kaldeiske gruppen fra menigheten, hvor også mange kommer fra Irak. Slik ble dagen ikke bare en fantastisk fin dag, men en dag til påminnelse om at fred begynner hos oss selv.