Nyheter

Ikke alle vet hva man gjør i et kloster i Stille uke. Det er nok også veldig forskjellig fra kloster til kloster, men her er en liten innføring i hva vi gjør her hos oss.

Høytiden vi beveger oss inn i er så viktig at alt annet settes til side. Vårt Gjestehus stenges for ordinær drift fra 1.-7. april). Slik kan vi konsentrere oss fullt ut om høytiden, noe liturgien også hjelper oss til.

Liturgien har alltid en sentral plass i våre liv, og det gjelder også i denne høytiden. Frem til og med onsdag (1/4) møtes vi som vanlig i vårt kapell for tidebønner (Laudes kl 08.00 mandag-onsdag). Tirsdag vesper faller allikevel ut. Da deltar vi i Oljevigselsmessen i St. Olav domkirke.

Fra og med onsdag kveld går søstrene ned til St. Dominikus kirke og feirer messer, gudstjeneste og tenebrae sammen med brødrene og alle andre som kommer til denne kirken (tider Stilleuke/Påske i st. Dominikus kirke). 

Vi setter også av tid til refleksjon rundt det vi feirer, Jesu siste dager, korsfestelse og oppstandelse, ved blant annet felles lesning og samtale rundt pavens bok; JESUS FRA NASARET – Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen.

Vi har også en egen refleksjonsdag sammen med brødrene i St. Dominikus kloster. Da møtes vi til Laudes hos oss. Vi hører innlegg av inviterte gjester, setter av tid til samtaler og hyggelig samvær, før dagen avsluttes med messe og vesper i St. Dominikus kirke.

For å gi plass for refleksjon over en så stor høytid, er stillhet viktig for oss denne uken. Søstrene har derfor stille retrett fra og med onsdag vesper og frem til og med middag påskeaften. Påskeaften ettermiddag pyntes huset, før vi deltar i midnattsmessen i st. Dominikus kirke.

For å lære mer om hva vi feirer disse dager anbefales artikkelen Påsken – Årets liturgiske sentrum av sr. Karin Gullerud Johansen (1935-1978). Sr. Karin var frem til sin død, søster ved Sta. Katarinahjemmet.

Vi ønsker alle en velsignet Stille uke og så en riktig god påske!

Foto: Lisa Mc Fadden, Ikon (Jesus vasker disiplenes føtter) malt av sr. Else Marie Norland (se mer om ikoner her)

Velkommen til katolsk temadag lørdag før Palmesøndag (28. mars) fra 11.00-14.00. Dagens tema er Den stille ukes liturgi. Det blir innlegg ved sr. Ragnhild Marie Bjelland og p. Arne Fjeld. NB! Denne lørdagen finner temadagen sted i St. Dominikus kloster.

Katolske temadager er arrangert i samarbeid mellom brødrene i St. Dominikus kloster og søstrene på Sta. Katarinahjemmet. Brødrene og søstrene feirer også Den stille ukes liturgi i fellesskap, og temadagen 28. mars gir et innblikk i denne liturgien. Alle er velkommen både til temadagen og til å ta del i Den stille ukes liturgi.

Tider i Den stille uke i st. Dominikus kirke, se her.

Informasjon om andre temadager, se her.

Hva gjør vi på Sta. Katarinahjemmet i Den stille uke? De her.

Mandag 23. mars 2015 holdt søstrene på Katarinahjemmet valg av priorinne og rådsmedlemmer. Sr. Anne Bente Hadland ble valgt til kommunitetens nye priorinne for en periode på tre år, mens sr. Ane-Elisabet Røer og sr. Agnes Lalu ble valgt til rådsmedlemmer.  Sr. Katarina Pajchel er medlem av rådet ex officio, som avtroppende priorinne.

Den nye ledelsen overtar annen påskedag (6. april 2015). Frem til denne dagen er sr. Katarina fungerende priorinne.

Søstrene takker den gamle ledelsen for deres innsats.

Den nye ledelsen ved klosteret fra og med 6 april 2015;

 Sr. Anne Bente Hadland (priorinne)

Sr. Ane-Elisabet Røer (Rådsmedlem)

sr. Agnes D. Lalu (Rådsmedlem)

Den 16. og 17. mars samles Norges Kristne Råd til Rådsmøte. Under møtet, som finner sted i St. Paul katolske kirke i Bergen, vil sr. Else-Britt Nilsen avslutte sitt engasjement som Norges Kristne Råds leder. Hun var i sin tid første katolikk og første kvinne valgt til dette vervet. 

Program for Rådsmøtet, se her.

(Foto: Norges Kristne Råd)

Sr Ragnhild Marie holder Liturgikurs for dominikanerinnene i Dax 13-18 mars. Hun underviser søstrene i sang og liturgi. Hun vil undervise enkeltvis, gruppevis og hele kommuniteten i løpet av disse dagene.

Sr. Ragnhild Marie har også tidligere vært invitert til å holde kurs for søstrene i Dax.

"Men hvordan skal vi gå videre? Å undervise og studere teologi betyr å leve ved fronten, der Evangeliet møter menneskenes behov med det som blir forkynt for dem, på en omfattende og betydningsfull måte." skriver pave Frans til rektor for det teologiske fakultet ved Det pavelige katolske universitet i Argentina (UCA).

Les hele brevet her.
(Brevet er oversatt av Mette Nygård)

Kjære Bror,

Feiringen av hundreårsjubileet for det teologiske fakultet ved Det katolske universitetet er et viktig øyeblikk for kirken i Argentina. Jubileet faller sammen med 50 årsjubileet for avslutningen av Det annet Vatikankonsil, som var en oppdatering og en nylesning av evangeliet ut fra samtidens kulturelle perspektiv. Det skapte en irreversible bevegelse for fornyelse som kommer fra Evangeliet. Nå er det på tide å gå videre.

Men hvordan skal vi gå videre? Å undervise og studere teologi betyr å leve ved fronten, der Evangeliet møter menneskenes behov med det som blir forkynt for dem, på en omfattende og betydningsfull måte. Vi bør vokte oss for en teologi som sliter seg ut i akademiske diskusjoner eller som betrakter menneskeheten fra et glasslott. Man lærer for å leve: teologi og hellighet er et udelelig binom .

Derfor må den teologien dere utvikler være grunnlagt på Åpenbaringen og Tradisjonen, men den bør også ledsage kulturelle og sosiale prosesser, særlig i vanskelige overgangstider. I vår tid bør teologien også påta seg ansvar for konflikter: ikke bare dem vi opplever innenfor Kirken, men også dem som angår hele verden og som finnes på gatene i Latin-Amerika. Ikke tilpass dere en kontorteologi. Måtte stedet for deres ettertanke være ved grensene. Og fall ikke for fristelsen til å male dem, parfymere dem, tilpasse dem litt og gjøre dem tamme. De gode teologene, likesom de gode hyrdene, lukter av landsby og bakgater, og med sine refleksjoner heller de olje og vin i menneskenes sår. La teologien være uttrykk for en kirke som er ”et feltsykehus”, som lever ut sin frelses- og helbredelsesmisjon i verden. Barmhjertighet er ikke bare en pastoral holdning, men selve substansen i Jesu Evangelium. Jeg vil gjerne oppmuntre dere til å studere hvordan man kan gjenspeile barmhjertighetens sentrale plass i de forskjellige teologiske disiplinene, som vår dogmatikk, morallære, spiritualitet, kanonisk rett og så videre.

Uten barmhjertighet står vår teologi, rettslære, og pastoralundervisning i fare for å henfalle til byråkratisk eller ideologisk smålighet, hvis egen natur ønsker å temme mysteriet. Å forstå teologi er å forstå Gud, som er Kjærlighet.
Så hvem er den teologistudenten som UCA er blitt kalt til å utdanne? Absolutt ikke en ”museums”teolog, som samler data og informasjon om Åpenbaringen, men uten egentlig å vite hva han skal gjøre med dem. O heller ikke en passiv tilskuer til historien. En teolog som er utdannet ved UCA må være en person som er i stand til å forme menneskeheten rundt seg, å formidle den kristne sannhet i en menneskelig dimensjon; ikke være en intellektuell uten talent, en etiker uten godhet, eller en hellighetens byråkrat. Jeg ber til Jomfru Maria, Visdommens sete og Den guddommelige nådes Mor om at hun må ledsage oss når vi feirer dette jubileet.

(Hils studentene, de ansatte, professorene og andre autoriteter ved fakultetet, og vær så snill ikke å glemme å be for meg). Måtte Jesus velsigne deg og Den hellige Jomfru våke over deg.

Med broderlig hilsen,
Vatikanet, 3. Mars 2015.
  Franciscus

(Brevet er skrevet av p. Frans på spansk. Anledningen var hundreårsjubileet for det teologiske fakultet ved Det pavelige katolske universitet i Argentina (UCA). Brevet er oversatt av Mette Nygård).

(Bilde: Vincent van Gogh. Usnitt fra Den barmhjertige samaritan. [fra http://tidsskriftet.no/article/812702/])

Velkommen til temakveld med NKKF (Norges katolske kvinneforbund) onsdag 11. mars etter kveldsmessen i St. Olav Domkirke. Kveldens tema vil være: “Mellom to bispesynoder med familien i sentrum”. Messen er klokken 18.00 og blir etterfulgt av kirkekaffe og foredrag i menighetslokalet i St. Olav.

Maria Elizabeth Fongen, som er Familiepastoral rådgiverfor for Pastoralavdelingen i Oslo katolske bispedømme, vil snakke om den ekstraordinære bispesynoden som ble holdt i Vatikanet i oktober 2014.

Sr. Ane-Elisabet OP, administrativ leder for Tribunalet i Oslo katolske bispedømme, vil fortelle om hvorledes Tribunalet arbeider i dag og om mulige forandringer.

I liturgien settes vi ”på sporet” av en bønn som legger oppmerksomheten utenfor oss selv, i motsetning til hva den personlige bønn ofte kan gjøre. Skolen er gammel, og om vi føyer oss inn i bønnerekken – som har gått fra gammeltestamentlig-tid frem til oss, vil vi nettopp bli disipler- elever av denne skolen.

Dette skriver sr. Ragnhild Marie i Messen og kroppsspråket. Liturgi er en vesentlig del av vårt daglige liv i klosteret. Vi møtes daglig både til tidebønner og messe, og feirer liturgien sammen. I tillegg forsøker vi å bistå i liturgisk arbeid innad i den katolske kirke i Norge og innen Ordenen, og flere søstre har blant annet vært engasjert i arbeidet med liturgiske bøker på norsk.

I dag er det sr. Ragnhild Marie som fører denne viktige arven videre. Hun er blant annet  medlem i verdensomspennende liturgiske nettverk som Societas Liturgica (Europa) og NAAL og North American Academy of Liturgy. Hun er også medlem i liturgikommisjonen i den katolske kirke i Norge, og i Dominikanerordenens Internasjonale Liturgiske Kommisjon i Roma (Cliop).

Les gjerne hennes betraktning Sjelens sang, Kirkens liturgi.

LITURGIEN SOM BØNNESKOLE OG BØNNESTED – MESSEN OG KROPPSSPRÅKET

av sr. Ragnhild Marie Bjelland

LITURGIEN SOM BØNNESKOLE

I liturgien settes vi ”på sporet” av en bønn som legger oppmerksomheten utenfor oss selv, i motsetning til hva den personlige bønn ofte kan gjøre. Skolen er gammel, og om vi føyer oss inn i bønnerekken – som har gått fra gammeltestamentlig-tid frem til oss, vil vi nettopp bli disipler- elever av denne skolen.

LITURGIEN SOM BØNNESTED

–          en fascinerende tanke, dette – liturgien som STED – et sted hvor vi går inn, lukker døren bak oss og ER.

Liturgien som et være-sted er kanskje en litt fremmed, i hvert fall ny tanke; men det er en tanke som kan lære oss (skole) å gå inn i ulike liturgiske bønnesituasjoner med større konsentrasjon.

Innefor jødisk tankegang og bønnetradisjon, er et av gudsnavnene ”Hamakom”, som nettopp betyr Sted/område, som en betegnelsen på Gud som ikke lar seg begrense av hverken tid, rom eller sted.

I 2 mosebok/Exodus leser vi 8 La dem så reise en helligdom for meg, og jeg vil bo midt iblant dem

Gud vil bo blant dem; Betoham,  – et slags kondensert ”bud ”i jødisk tankegang, som jo ligger til grunn for vår kristne,  – og vi, jøder som kristne, skal derfor lage oss vakre bygg, nydelige liturgiske gjenstander, i det hela tatt lage en vakker liturgisk ramme omkring vår bønn.

Mennesket vil ære Gud, og vår eneste måte å gjengjelde Guds under på, er å lovprise Skaperen med de midler vi har til rådighet. Når vi ærer Gud, må – eller bør- vi gjøre dette med hele oss; Kropp og Sjel

Messens liturgi er et slikt Bønnested – Hamakom , et sted vi går inn, ikke bare i Kirken som sted, men hele liturgien.

På et nettsted om jødisk liturgi fant jeg følgende svar på hva som er betydningen av ordet HamaKom

”direkte oversatt betyr det sted, men brukes i denne sammenheng som metafor, og betyr altså langt mer enn et geografisk sted; det er et STED som er kapabelt til å romme noe ganske annet og mer. Når det brukes om Gud, betyr det at alt rommes innenfor dette begrepet. Jødiske tenkere sier; Gud har ikke noe sted, han er STEDET i Universet.”