Helgen 24.-26. oktober samles Oslo katolske bispedømmes pastoralråd på Mariaholm. Pastoralrådet skal rådføre biskopen i pastorale spørsmål. Hver menighet har sin representant i rådet. Prester og ordensfolk har også sine representanter, og for søstrene er sr. Marit Brinkmann (Josephsøstrene) og sr. Katarina Pajchel (Katarinahjemmet) faste medlemmer av Pastoralrådet.
I anledning tusenårsminnet for Olav den Helliges omvendelse i Rouen 15.-19. oktober 2014 inviterte sr. Else-Britt Nilsen, generalpriorinne for vår kongregasjon, søstrene i Norge og Frankrike med på pilegrimstur. De som hadde mulighet, tok del i hele eller deler av feiringen.
Hellig Olav ble døpt i katedralen i Rouen i år 1014, og det var spesielt å kunne feire 1000-års jubileet for hans dåp akkurat her. Utenom søstrene var det også andre pilegrimer i byen. Både den katolske og Den norske kirke var godt representert, med geistlighet og legfolk. Den norske ambassadør til Frankrike var også til stede på de fleste fellesarrangementer. I tillegg deltok pilegrimer fra blant annet England og Frankrike.
Men ikke bare Hellig Olav og det norske folk kan føre noe av sin kristne opprinnelse tilbake til Rouen og slik til Frankrike. Også vår kongregasjon kommer opprinnelig fra dette landet, da vi kan takke fire franske søstre for at de i 1928 tok båt til Oslo for å grunnlegge Sta. Katarinahjemmet. Det var derfor en ekstra stor glede å kunne feire disse dagene sammen med våre franske medsøstre og i deres hjemland.
Noen søstre ankom Rouen allerede onsdag 15. oktober, og var til stede da Olavsoratoriet ble fremført i Rouen-katedralen. Rundt to hundre franske og norske sangere og musikere bidro.
Torsdag 16. oktober var selve festdagen for Olav den helliges dåp. Dagen ble markert med messe i et sidekapell i katedralen, hvor pilegrimer fra flere av våre menigheter i Norge var til stede. Blant annet var store grupper fra st. Paul kirke i Bergen og st. Olav menighet i Trondheim representert, men også pilegrimer fra Oslo og andre steder i landet var møtt frem.
Fredag 17. oktober benyttet flere av søstrene anledningen til å se Rouen. Det ble vandring i Jean D’Arcs fotspor, en annen helgen med tilknytning til byen. Det var her hun i sin tid ble holdt fanget, dømt og brent på bålet. Det ble også tid til å «føle» bykulturen mer på kroppen. Man besøkte blant annet markedet, vandret i smale smug og gater og smakte lokal mat og drikke. Kvelden ble avsluttet med offisiell konsert i katedralen. Det var Trondheimssolistene og Scola Sactae Sunnivae som fremførte Rex Olavus. I kirkerommet kunne man også se et utvalg av Håkon Gullvågs maleriserie «Den bibelske syklus».
Lørdag 18. oktober startet med seminar hvor blant annet p. Egil Mogstad ga en innføring om «Olavs dåp i Rouen» og professor emeritus Jean Renaud foreleste over «Vikingenes Normandie på Olav Haraldsons tid». På kvelden var alle pilegrimer invitert til økumenisk gudstjeneste, hvor preses i bispemøtet i Den norske kirke, biskop Helga Haugland Byfuglien, prekte. Under gudstjenesten ble det avduket en minnetavle over Hellig Olavs dåp.
Søndag 19. oktober var pilegrimsturens siste dag. Den offisielle feiringen ble avsluttet med høymesse i katedralen, hvor biskop Bernt Eidsvig overbragte en relikvie av Hellig Olav til katedralen.
Men for søstrene var dette ikke alt. Som en ekstra bonus til vår fransk-norske kongregasjon, feiret vi enda et jubileum. For sr. Else- Britt inviterte søstrene med ut av Rouen og til et aldershjem i utkanten av byen. Her ventet sr. Ste. Genivieve, en av kongregasjonens eldste søstre, som fylte 100 år i juli. Det ble Champagne allerede tidlig på formiddagen, og en stor feiring av 100-åringen.
Vi er så heldige å ha besøk av Maggy fra Burundi for tiden. MARGUERITE BARANKITSE, heter hun, og har gjennom 20 år og vel så det gitt håp og muligheter til 30.000 barn i Burundi og etterhvert også Kongo. Foreldreløse barn, gatebarn, aidssmittede barn, barnesoldater, krigsskadde barn.
Maggys mål har hele tiden vært å bringe lys – Kristi lys – inn i menneskenes mørke. Du kan lese mer om henne her.
Vi bringer her et lite utdrag av et intervju med henne.
"når vi tilgir, gir vi verden fred"
I løpet av intervjuet med Maggy ba jeg henne si litt mer om dette budskapet som hun hele tiden insisterer på – nødvendigheten av tilgivelse for å bygge freden. Og hun svarer med et helt konkret eksempel. "Fra jeg var barn, var jeg vant til å gå med mat til fangene i fengslet hver søndag. Det var min mor som lærte meg dette, og jeg har fortsatt med det. En gang ved juletider ble jeg tatt imot av fangevokteren og presentert for noen av fangene. Så hørte jeg en som ropte – 'jeg vil se Maggy!' – Hvem er det, spurte jeg. 'Det er han som brant ihjel tanten din – han skal straffes hardt for det.' Men jeg vil gjerne se ham, sa jeg. Og de førte ham til meg – han var fryktelig torturert, og jeg ba om å få bringe ham til sykehuset. Der stelte jeg sårene hans, og han spurte: 'hvorfor gjør du dette mot meg?' Jeg svarte: 'Du er kriminell, men du er også min bror. Hvis du ber om tilgivelse, kan du gjøre store ting. Du er ikke forutbestemt til å gjøre onde ting.' Han så på meg og gråt. Vi gråt begge to, og han sa 'din tilgivelse har løftet meg opp. Nå er jeg et menneske.' Når vi tilgir, blir vi nye – hvis du ikke tilgir, har du ingen fremtid – for hatet vil ødelegge deg, du har en torn i ditt hjerte som må ut. Hvis du tilgir, hvis du klarer å snu bladet med den personen som har såret eller skadet deg, da kan du forandre verden – du helbreder deg selv, den personen, og du helbreder verden – Tilgivelse helbreder verden.
Dette er det sublime budskapet Gud har gitt oss å gi videre – Han ble født for å gi fred. Bare husk englenes sang over Betlehemsmarkene om fred på jorden! Han som kom for å bære alles synder – Når vi blir i stand til å tilgi, da gir vi verden fred."
(Utdrag fra intervju ved sr. Anne Bente . Foto sr. Dana Benedicta)
Dersom du bor i Oslo-området, har du anledning til å høre henne snakke om tilgivelse og forsoning søndag: "Reconciliation after war – is it possible?" Sted Fritt Ord, Uranienborgveien 2, Oslo, søndag 19. oktober kl. 14.00.
Pilarene i det dominikanske liv er bønn, studier, fellesskap og forkynnelse. For vårt liv handler nettopp om å bringe videre til andre fruktene av vår egen bønn og fordypning – "contemplata aliis tradere".
Helgen 7-9. november inviterer brødrene i St. Dominikus kloster, Nonnene ved Lunden kloster og søstrene på Sta. Katarinahjemmet til kallshelg, hvor det settes av tid til refleksjon over vårt spesifikke kall til forkynnelsens tjeneste i Kirken. Alle mellom 18 og 40 år som ønsker å vite mer om vårt liv kan ta kontakt for påmelding eller mer informasjon om helgen.
Den 6. og 7. oktober var Norsk katolsk bisperåds liturgikommisjon samlet i Oslo. Kommisjonen møtes jevnlig og arbeider for tiden med Kirkens dåpsrituale.
Høstens samling fant sted i vårt møtelokale (Rosahjemmet). Foruten at kommisjonens medlemmer deltok i søstrenes liturgi, var de samlet med søstrene til en hyggelig aftens mandag kveld.
Liturgikommisjonen er et offisielt kirkelig organ i Norge og består av representanter fra Oslo katolske bispedømme, Trondheim stift og Tromsø stift. Deres arbeid omhandler alt som vedrører endringer eller fornyelser i liturgien. Kommisjonen skal «koordinere arbeidet med nye liturgiske bøker på norsk og revisjonen av de eksisterende liturgiske bøker, samt rådgi og assistere Bisperådet, stiftene, menighetene og klostrene i liturgiske spørsmål».
Medlemmene i liturgikommisjonen er; Biskop Bernt I. Eidsvig (formann), Msgr. Torbjørn Olsen (vise-formann), p. Mirek Kisiazek, p. Johannes Hung, p. Frode Eikenes, sr. Ragnhild Marie Bjelland, Ulf Schanche, Sigurd Hareide, Kristin Heffermehl, Arne Bergren, Nils Heyerdahl, Kjetil Bang-Hansen og Heidi Øyma, støttet av et sekretariat bestående av p. Ragnar Leer-Salvesen og Ole Martin Stamnestrø.
(Foto: Sta. Katarinahjemmet)
I 2016 er Dominikanerordenen 800 år. Den dominikanske familie planlegger i denne anledning et stort jubileum, hvor det vil bli feiringer både sentralt og lokalt fra november 2015 til januar 2017. I Norden blir jubileet markert offisielt i Lund i Sverige mai 2016.
I anledning jubileet ble det avholdt en komponistkonkurranse, hvor den offisielle jubileumshymnen skulle kåres. Den dominikanske Liturgikommisjon – CLIOP – har alt offentliggjort vinneren av komponistkonkurransen. Den offisielle OP-hymnen for Jubileumsåret 2016 er komponert av Fr. Giuseppe Pietro V. Arsciwals, OP.
Følg Ordenens offisielle Jubileumsside her.
Ønsker vi flere og gode preste- og ordenskall i Kirken? Hvis svaret er ja, må vi sette av tid til å be dem frem. Bønnen må få sin plass i familiene, i klostrene og i menighetene. Og ved å be om det godet et liv i tjeneste er, må vi være åpne for at vi selv kan være den som kalles av Gud eller at det blir våre barn og at vi må støtte dem i valget til denne tjenesten.
Hver måned oppfordres vi til å søke sammen i menigheter og kirker og der å be for preste- og ordenskall. Dagen er hver første torsdag i måneden, noe som vanligvis skjer under messen (enkelte steder i landet er dagen flyttet til nærmeste søndag). I Oslo feires bønn for kall gjerne i St. Olav domkirkemenighet, og messen forberedes på omgang av de forskjellige ordener og av bispedømmets seminarister og prester.
Første torsdag i oktober 2014 flyttes allikevel messen til St. Dominikus kirke. Det er Den dominikanske- og den fransiskanske familie som står for messe og kirkekaffe. Dato er 2. oktober klokken 18.30.
Velkommen!
Dagene 25.-29. september møtes et 20-talls novisemestere fra ulike dominikanerinnekongregasjoner i Roma. Novisemestrenes ansvar er å ta imot og ledsage kandidater til klosterliv. Norsk deltager er sr. Anne Bente Hadland.
Sr. Anne Bente har hatt ansvar for denne "formasjonen" eller utdanningen på Katarinahjemmet i godt og vel 20 år, og sier at det er første gang i hennes tid som ansvarlig det har vært mulig å organisere en slik sesjon for apostoliske dominikanerinner. "Jeg har kunnet delta på kurs og sesjoner i andre sammenhenger, men aldri kun for våre egne søstre. Det er et nytt og positivt signal. Det tyder jo på at det er bruk for oss, følgelig at det er kandidater til vår form for klosterliv."
"Kongregasjonens storhetstid var 1800- og første halvdel av 1900-tallet", sier sr. Anne Bente. Fra midten av 1950-tallet og fremover gikk antall kall drastisk ned, mange forlot også klosterlivet, en nedgang som varte frem til omkring 1980. "Da stabiliserte situasjonen seg, og nå er det også i Vesten et antall kandidater som forbereder seg på et liv som dominikanerinner. Men tallet er på langt nær høyt nok til å fylle hullene – De fleste kongregasjonene har vært gjennom store endringer siden den gang, og vår form for klosterliv må stadig tilpasses nye betingelser både innad og utad." "Hva kall angår har Norge for oss vært et lykkelig unntak", sier sr. Anne Bente videre, "vi har hatt kall hele tiden, selv om flere også har forlatt vår kongregasjon." For øyeblikket er det en søster med første løfter og en postulant under utdanning på Katarinahjemmet.
Det finnes omkring 30.000 apostoliske dominikanerinner på verdensbasis. De er organisert i selvstendige enheter, kongregasjoner, som alle har ulik tilblivelseshistorie, men hvor fellesnevneren er det dominikanske ideal. De aller fleste er tilsluttet DSI (Dominican Sisters International), en paraplyorganisasjon som holder kontakten og fremmer samarbeidet kongregasjonene imellom. DSI er videre inndelt i kontinentale enheter. DSE (Dominican Sisters Europe) er ansvarlig for dette arrangementet. Leder for DSE er forøvrig også norsk, sr. Else-Britt Nilsen, som er initiativtakeren til dette møtet og som er ansvarlig for arrangementet.
En fransk medbror, fr. Jean Claude Lavigne, vil lede sesjonen, og fr. Vivian Boland kommer som representant for Dominikanerordenens sentrale ledelse. Blant spørsmålene som tas opp er multikulturelle fellesskap og misjon, forholdet mellom frihet og fellesliv, relasjon og separasjon – sammen for forkynnelsen ikke for hygge/kos, og krav til utdanningsledernes teologiske og åndelige modenhet.
Til møtet kommer det representanter fra Irland, England, Tyskland, Østerrike, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Italia, Sveits, Frankrike og Norge.
For mer informasjon om Sta. katarinahjemmet (klosteret) se her.
Tradisjonen tro ble det holdt høstfest på Sta. Katarinahjemmet den 18. september, hvor søstrene og studentene var samlet for et hyggelig måltid og noe underholdning.
Søstrene på Katarinahjemmet åpnet "hjem for unge piger" i 1928, bare måneder etter at søstrene ankom Oslo. I dag er "hjem for unge piger" et studenthjem for kvinner.
Studenthjemmet har 14 hybler og huser elever ved videregående skoler og studenter fra høyskoler og universitet. Ved å leve i et internasjonalt miljø, opplever studentene noe av andre lands skikker og kultur, samtidig som de får anledning til å praktisere engelsk i det daglige.
