Jeg har ofte lurt på hvordan katolikker har det som bor langt fra kirken, eller som bor i områder der det ikke er prester som kan feire messen. Nå har vi sjansen til å erfare litt av dette i solidaritet med dem som av ulike grunner ikke kan komme til kirken selv om de gjerne ville. Hva kan vi gjøre for å holde liv i oss åndelig sett, uten sakramenter, og hvordan?
Dette er spørsmål sr. Anne-Bente, priorinne ved Sta. Katarinahjemmet, har stilt seg. Les hennes tanker rundt erfaringen på katolsk.no.
