Ikke alle legger turen til et kloster på Majorstuen midt i høstferien!
Men det gjorde ministrantene fra Groruddalen.
Ministranter
Gruppen med ministranter som tjenestegjør ved messefeiring for den tamilsktalende gruppen ved St. Johannes evangelist og apostel menighet på Bredtvet i Oslo, besto av 25 barn og ungdom. Disse ministrantene samles ofte i skoleferiene, og drar tidvis også på utflukter. Denne høstferien var turen lagt til Katarinahjemmet.
T-bane og handlegate
Turen startet med T-bane og fortsatte en kort spasertur ned Bogstadveien, Oslos travleste handlegate. da de endelig ankom Sta. Katarinahjemmet, vle de møtt av sr. Sheeba, som var vertinne på vegne av søstrene. Hun er selv tamilsktalende, med bakgrunn fra India, og flere av ministrantene hadde møtte henne i kirkesammenheng tidligere.
Priorinnen ønsket velkommen
Etter å ha kommet inn i et av husets mange viktige rom, biblioteket, ble ministrantene ønsket velkommen av klosterets priorinne. Hun fortalte om livet i kloster og på Katarinahjemmet.
I tjeneste i Kirken
Ministrantene er selv tjenere i Kirken, når de tjenestegjør ved alteret. De var slik ikke fremmede for klosterets tjenesteoppdrag i Kirken. De viste allikevel bekymring og savn da spørsmålet om yngre preste- og ordenskall kom opp. Kall ble også et tema for samtale. De unge ministrantene spurte priorinnen om hva de selv kunne gjøre for å fremme kall til Kirken. Bønn om kall er det første dere kan bidra med, var svaret fra priorinnen, nest må dere spørre dere selv om dere selv har et slikt kall.
Alle har et kall
Priorinnen forklarte videre hvordan alle er kallet til et liv med og i tjeneste for Gud. Alle liv, uansett, har verdi og mening i Guds øyne, og alle er kallet til å si ja til en oppgave. For en ung katolikk vil det være naturlig å vurdere om man har et kall til presteskap eller ordensliv. De aller fleste mennesker vil allikevel være kallet til å tjene Gud i sitt dagligliv, i familien, i utdannelsesinstitusjonen, på arbeidsplassen. Noen av oss er allikevel kallet til et Gudviet liv, et liv som prest, søster eller bror. Dette er et kall som ofte kommer til en som en tanke som ikke vil forsvinne igjen. Til sist må det bare prøves ut. Det er da man tar kontakt med et kloster. Priorinnen fortalte videre om hvordan man blir nonne, munk, søster, bror.
En kallshistorie
Etter en pause med brus og kake, ble det tid til samtale med sr. Sheeba. Sr. Sheeba er novise ved Katarinahjemmet, og klosterets nyeste medlem. Hun delte sin kallshistorie med ministrantene. En kallshistorien som begynte i India, hvor hun vokste opp og lærte å leve det kristen liv i familien. Høyere utdannelse i kjemi førte henne senere på en reise ut av India, via USA, England og Danmark, til hun til sist endte i Oslo, og på Katarinahjemmet.
Vårt eget kall som kristne var også tema under denne samtalen. Sr. Sheeba forklarte blant annet hvor viktig det er å være oppmerksomme overfor Gud, og slik være lydhøre overfor hva Han sier og ønsker av oss.
Avsluttet med bønn
Ønsker man virkelig å vite hva et kloster er eller å bli kjent med livet som leves der, bør man delta på tidebønnen. Etter å ha lyttet til hva klosterlivet er generelt, og mer spesifikt i sr. Sheebas kallshistorie, gikk derfor turen til kapellet. Der ba ministrantene vesper, sammen med søstrene. Det ble et godt bønnefellesskap, hvor ministrantene, som kunne sangene godt, sang med.
Vi takker ministrantene ved St. Johannes menighet for besøket.
