Plutselig blir det stille, rutiner faller og nytt liv vokser til.
Slik oppleves Den stille uke på Katarinahjemmet.
Korsvei
Allerede på kvelden fredag før palmesøndag, gikk startskuddet. Da la sr. Katarina og flere av våre studenter og volontører ut på ekstreme korsvei. Iført hodelykter vandret de langt ut i Nordmarka, og inn i Oslos gater, og turen var på hele fire mil. De åpnet med messe i Mariakirken på Stabekk fredag kveld, stanset ved de fjorten stasjonene i korsveien underveis, og avrundet ved St. Olav domkirke lørdag morgen.
Ikke før var sr. Katarina og flere av husets volontører og studenter kommet hjem så la neste gruppe ut på tur. Denne gangen var det to av søstrene som sammen med flere unge frivillige som gjorde seg klar for korsvei. Turen gikk til Hovedøya, hvor den lille gruppen ble forenet med mange unge familier. Korsveien var ikke så lang som den gikk gjennom natten, men så var også deltagerne langt yngre, med de yngste på under året. Gruppen av store og små tok allikevel bønnen i stort alvor og ba seg igjennom rom etter rom i det gamle klosteret.
Etter bønnen gikk turen videre til en åpen slette. Der ble det tid for piknik og masse lek. Til stor glede for foreldrene som var med, kom Mgr. Torbjørn Olsen ut til øya. Ved hans hjelp det det også mulig for de som ønsket det å skrifte før påskehøytiden.
Innputt og fordypning
Den stille uke er en annerledes uke på alle vis. Her gjennomleves Jesu siste dager, hans død og hans oppstandelse. Det er en intens uke, med stor liturgi og stadig skiftende stemninger. Dette er derfor en tid hvor annet legges bort, for å gi plass for fordypning og innlevelse.
Dette er også en tid hvor søstrene på Katarinahjemmet og brødrene i Dominikus kloster tilbringer mye tid sammen. Ikke bare ber de liturgien sammen, men de har også en felles studiedag. I år kom Magdalena Thomassen, som hold foredrag om Edith Stein.
Alle er med
Gjestehuset stengte for ordinær drift onsdag, og huset ble gradvis fylt med påskefeirende gjester i god aldersfordeling. Ekstra stas dette året var det å ha besøk av en ung katekumen, som sammen med fire andre unge ble døpt i St. Olav domkirke påskenatt. Også et barn som forbereder seg til å motta sin første kommunion var med søstrene disse viktige dager.
Så kom tid for påskevigilie, som for de fleste fant sted om natten og i St. Dominikus kirke. Men to av søstrene la turen annetsteds hen og langt tidligere på dagen. De dro til St. Josephsøstrene på Grefsen, hvor vår eldste søster, 100-åringen sr. Else-Marie, bor. Sammen med henne ble oppstandelsen feiret, med påfølgende påskehilsener og noen påskeegg.
Så var det hjem igjen og vente på de som var i andre kirker, og så fortsette feiringen ut i natten. Ja, for Kristus er oppstanden. Han er sannelig oppstanden.
Vi ønsker alle en velsignet påsketid.
