I 1921 opprettet franske dominikanerpatre et kloster i Neuberggaten i Oslo. Dette var det første dominikanerkloster i vårt land etter at det dominkanske nærvær forsvant med reformasjonen. Katarinahjemmet ble grunnlagt i 1928, syv år etter brødrenes kloster. Initiativet kom fra dominikanerpatrenes prior, p. Béchaux. Han så behov for nærværet av søstre, og henvendte seg til dominikanerinnekongregasjoner i Frankrike.
Sr. Dominique-Marie, søstrenes generalpriorinne, besvarte invitasjonen ved å sende fire dominikanerinner til Oslo, og slik begynte brødrenes og søstrenes felles arbeide for Kirken i Norge.
I Frankrike hadde søstrene sitt hovedvirke blant sosialt vanskeligstilte unge kvinner. I Norge åpnet de også et hjem for unge kvinner, Sankta Katarinahjemmet, men her med det formål å skape et katolsk miljø og gi rom for et møte med Kirken. Dette gjorde man i erkjennelsen av at Kirkens behov i Norge var andre enn behovene i Frankrike, og søstrene tilpasset virksomheten deretter.
I dag rommer Sankta Katarinahjemmet et studenthjem for unge kvinner, som er en avløper av det opprinnelige Hjem for unge piger (kvinner), og vårt arbeid blandt yngre kvinner. Her har vi fjorten studenthybler. I tillegg er noen plasser reservert for volontører, hvor vi ønsker å gi unge kvinner anledning til å stoppe opp en stund, mens de gir tid til frivilig arbeid og bønn. Vårt håp overfor våre studenter og volontører er at vi kan bidra til en god start på voksenlivet.
Vårt gjestehus og utleie av møtelokale er også en viktig del av vårt felles apostolat. Her kan både menn og kvinner møte kirken på en positiv måte.
