Gjennom det liturgiske år (fra advent til advent) inviteres vi til å dvele ved Jesu liv, for det er nettopp Jesu liv som sant menneske og sann Gud som er rytmen i Kirkens liv.

Denne samlingen ikoner fremstiller de viktigste hendelser i Jesu liv hvor hans guddom blir åpenbart. Et ikon er et teologisk bilde som på en synlig måte utrykker et dypt åndelig budskap. Denne samlingen kan være en hjelp til å nærme seg og dvele ved Guds ord og mysterier.

bebudelse_s
Malt etter bebudelses-ikon fra Novgorod-skolen, fra begynnelsen av 1400 – tallet. Nasjonalmuseet, Stockholm

Herrens bebudelse

Engelen kom inn til Maria og sa:
«Vær hilset, du nådefylte,
Herren er med deg! Frykt ikke, Maria!
For du har funnet nåde hos Gud.
Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.
Han skal være stor og kalles
‘Den Høyestes Sønn’.» (Luk 1,28. 30b – 32a)

Maria, som sitter til høyre på bildet, mottar her et dobbelt budskap; fra engelen som står foran henne, og fra himmelen ved den tredelte strålen som kommer til henne ovenfra. Da Eva spiste av kunnskapens tre, handlet hun mot Guds bud. Maria, «den nye Eva», tok imot Herrens kall ved å svare: «Se, jeg er Herrens tjenerinne.» De to kvinnenes forhold til Guds vilje har merket menneskeslekten: Eva åpnet for ulydighet og kaos, mens Maria for lydhørhet og kjærlighet.

Jesu fødsel

fodsel_xs
Ikonet er malt etter mønster av «Jesu Fødsel», Roublev-skolen 1410 – 1430. Tnetiakovgalleri, Moskva

Frykt ikke!
Jeg kommer til dere med bud om en stor glede,
og den skal bli hele folket til del: I dag er det født dere en Frelser, her i Davids by; han er Kristus, Herren! Og det skal dere ha til tegn:
Dere skal finne et lite barn, som er svøpt og ligger i en krybbe.»
Og i samme øyeblikk var engelen omgitt av en himmelsk hærskare,
som lovpriste Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden
blant mennesker som har Guds velbehag» (Luk.2, 3 -14)

Rødt er Evas farge, mens Marias farge er purpur. Her ser vi at Maria som er kledd i purpur, er plassert midt i bildet, liggende på et rødt klede. En ny Eva som begynner på en ny verdensorden.
Jesusbarnet ligger i grotten bak Maria. Han er svøpt i hvitt klede, likt hvetekornet som må falle i jorden og dø for å bære frukt.

Julenatt møtes himmelen og jorden. Dyr, planter og mennesker mottar gledesbudskapet fra englene. Vismenn (oppe til venstre) og hyrder (midt på bildet til høyre) strømmer til. Nede i venstre hjørne sitter Josef med blikket rettet mot Jesusbarnet som blir vasket og stelt. Den gamle krumme mannen er djevelen som frister Josef.

f_tempel_s
Malt etter ikon fra Moskva skolen, 1500-tallet. Nasjonalmuseet, Stockholm

Jesu fremstilling i tempelet

Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham frem for Herren. For det står skrevet i Herrens lov: Alt førstefødt av hankjønn skal være viet Herren. De skulle også bringe det offer som Herrens lov foreskriver: Et par turtelduer eller to dueunger. I Jerusalem bodde det den gang som hette Simeon; han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på tiden som skulle komme med trøst for Israel. Den Hellige Ånd var over ham, og ånden hadde latt ham få vite at ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Salvede.

Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simeon barnet i sine armer, priste Gud og sa:
«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har sagt. Med egne øyne har jeg sett din frelse, som du har beredt i alle folks påsyn, et lys som blir til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel.» (Luk 2, 22 – 32)

Etter jødisk skikk skulle det første guttebarn bæres frem i tempelet og vies til Gud, 40 dager etter fødselen. Da skulle det også bæres frem et stedfortredende offer. På dette ikonet kan vi se at Maria bærer frem Jesus, mens Josef bærer frem det stedfortredene offer – to dueunger. Profeten Simeon holder barnet i sine armer, og bak ham står profetinnen Hanna, som også forstår at Jesus er Messias.

I bakgrunnen ser vi til venstre en port, sett i perspektiv nedenfra, i midten et mørkt kuppeltabernakel med smale kolonner, og til høyre en trapp, sett i perspektiv ovenfra. Porten symboliserer det jordiske Nasaret, som Josef og Maria går ut fra for å komme opp til Jerusalem. Tabernakelet er symbol på det allerhelligste, og det står over alteret hvor Jesus frembæres. Trappene symboliserer trappene opp til Jerusalems tempel, men i kraft av sitt perspektiv, som er bestemt ovenfra, peker de også på at det er Gud som stiger ned til oss og ofrer seg selv på alteret.

dap_s
Orginal fra Kreta, slutten av 1600-tallet, begynnelsen av 1700-tallet.

Jesu dåp

Dette er vitnesbyrdet Johannes gav da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?» Da svarte han rett ut og bekjente åpent: «Jeg er ikke Messias.» Dagen etter ser han Jesus komme, og han sier: «Se, der er Guds Lam, som bærer verdens synd. Om ham var det jeg sa: ‘Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var før meg. ‘Jeg visste heller ikke hvem han var, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann. Jeg så ånden komme ned over ham som en due, og den ble over ham. Jeg visste heller ikke hvem han var, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: ‘Han du ser ånden komme ned og bli over, han er det som døper med Den Hellige Ånd.’ Og jeg har sett det, og dett er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn.» (Joh 1, 19-20. 29-34)

Jesus insisterer på å bli døpt av Johannes for å begynne sin aktive gjerning. Den Hellige Treenighet åpenbares ved denne anledning: Faderens stemme lyder, Sønnen står der avkledd og viser sin menneskenatur, og Den Hellige Ånd senker seg ned over ham i en dues skikkelse. Den lille mannen som sitter i elven og holder en krukke, er en personifisering av Jordanelven. Han vender hodet sitt helt rundt og ser på Jesus. Dette viser at selv den del av skaperverket som ikke har liv, gjenkjenner Jesus og stiller seg i hans tjeneste, og at vannet blir helliggjort ved Jesu nedstigning.

Forklarelsen på berget

forklarelsen_ikon_web
Original fra Sveat Lavra klosteret, Mont Athos ca. år 1535.

En dag tok Jesus Peter, Johannes og Jakob med seg opp i fjellet for å be. Og mens han bad, ble hans ansikt helt forandret, og hans klær ble blendende hvite. Med ett stod det to menn og samtalte med ham; det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte med ham om den avslutning hans liv skulle få i Jerusalem.

Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som stod sammen med ham. Da Moses og Elia skulle skilles fra ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia,» – han visste ikke selv hva han sa. Og mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen. Og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Lytt til Ham!»
Og i samme øyeblikk var det ingen andre å se enn Jesus. Disiplene tidde med dette og sa den gang ingenting til noen om det de hadde sett. (Luk 9, 28 – 36)

Jesus viser seg i sin herlighet for en utvalgt liten apostelgruppe. Moses, som står til høyre for Jesus, representerer Loven, og Elia, til venstre, representerer profetene. De bekrefter med sitt nærvær at Loven og profetene er gått i oppfyllelse i og med Jesu person. De snakket med ham om hans forestående lidelse og død, men disiplene blir svimeslått og faller til jorden. De har sett Jesu herlighet og vitner om det etter oppstandelsen.

Jesus oppvekker Lasarus

lasarus_ikon_web
Original fra Moskva-skolen, ca. år 1560. (Foto: www.icon-art.info)

«Lasarus er død. Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Man la oss gå til ham!» Thomas, han som ble kalt Tvillingen, sa til de andre disiplene: «Også vi går med, så vi kan dø sammen med ham.»

Da Jesus kom frem, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent fem stadier fra byen, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham; Maria ble sittende hjemme. Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død. Men også nå vet jeg at alt du ber Gud om, vil ha gi deg.» Da sa Jesus rett ut: «Din bror skal oppstå,» sier Jesus

«Jeg vet han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.» sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.
Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.
Tror du dette?» «Ja, Herre!» sier hun.
«Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn,
han som skulle komme til verden.» (Joh 11, 14 – 27)

Det er dialogen mellom Jesus og Marta som er viktigst her, og høydepunktet i dialogen er Martas trosbekjennelse. Som for å understreke det han har sagt om seg selv, befaler Jesus Lasarus å komme ut av graven. Lasarus kommer med likklærne på, etter å ha ligget tre dager i graven.

Jesu inntog i Jerusalem

inntoget_jerusalem_ikon_web
Original fra Novgorodskolen ca. år 1500. (Foto: www.icon-art.info)

Disiplene gikk da av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den. Noen som stod der, sa til dem:

«Hva er det dere gjør? Løser dere folen?» De svarte som Jesus hadde sagt; da fikk de gå med den. Så førte de folen med seg og la kappene sine på den, og han satte seg opp. Mange bredte kappene sine ut over veien, andre skar løvgrener på markene omkring og strødde på veien. Og de som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Velsignet være vår fars Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!» Han kom inn i Jerusalem og gikk inn på tempelplassen. Der så han seg omkring overalt, men da det allerede var blitt langt på dag, drog han ut til Betania sammen med de tolv. (Mark 11, 4-11)

Her kommer Jesus ridende inn mot Jerusalem, og byens borgere kommer ut med palmegrener i hendene for å hylle ham: Til venstre står apostelgruppen med Peter fremst. De venter alle at Jesus skal gjenreise Israel, det mektige rike som en gang var. Jesus opptrer som konge, men hans rike er ikke av denne verden. Det vises ved det lille barnet som er i ferd med å legge en kappe på veien der Jesus kommer forbi. Kappen er dobbelt så stort som det lille barnet. Det hele understreker det Jesus sa at den største i himmelenes rike er den som tjener de andre, den som er liten som et barn.

Jesus vasker disiplenes føtter

Original fra Treenighetsklosteret i Sergiev Posad, ca. 1425–1427. (Foto: www.icon-art.info)
Original fra Treenighetsklosteret i Sergiev Posad, ca. 1425–1427. (Foto: www.icon-art.info)

Påskehøytiden var ennå ikke begynt, men Jesus visste at timen var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem til det siste. Aftenmåltidet var i gang. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanke at han skulle forråde ham.

Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørker dem med linkledet han hadde rundt livet. Han kommer så til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?»
Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri skal du vaske mine føtter!» sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen,» svarte Jesus. Da sier Simon Peter: «Herre vask ikke bare føttene,
men også hendene og hodet.» Jesus svart: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.» (Joh 13, 1-11)

Under aftenmåltidet reiser Jesus seg og begynner å vaske disiplenes føtter. På ikonet uttrykkes Jesu betydning ved at han er større enn disiplene. Samtidig viser han sin ydmykhet ved å utføre en tjeners arbeide. Apostlene sitter i en halvsirkel på tre plan, og Peter sitter øverst. De representerer hierarkiet. Men det er Jesus som slutter sirkelen, der han står med føttene på det nederste planet hos den laveste apostelen mens han vasker føttene til Peter, den øverste. Jesus gir dem et eksempel, og viser dem hvordan de skal tjene hverandre.

Jesus korsfestes

Novgorodskolen, tidlig 1500-tall. (Foto: www.icon-art.info)
Novgorodskolen, tidlig 1500-tall. (Foto: www.icon-art.info)

De kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. Der gav de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. Da de hadde korsfestet ham, kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. Så satt de der og holdt vakt over ham. Over hans hode hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham:

«Dette er Jesus, jødenes konge.»Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre side og en på venstre. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels nå deg selv, hvis du er Guds Sønn, og stig ned av korset!» På samme måte gjorde også overprestene narr av ham sammen med de skriftlærde og de eldste, og de sa: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham. Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. For han sa at han var Guds Sønn.» Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte. (Matt 27, 33- 44)

Jesus blir korsfestet på Golgata, som betyr «hodeskalleberget», og stedet ligger utenfor Jerusalems bymurer. Det er hodeskallen til Adam, det første menneske, som ligget gjemt i berget der Jesu kors blir reist. Jesus er den nye Adam. Den første Adam handlet mot Guds bud, og det førte til død. Den nye Adam gjorde det motsatte: «I dine hender overgir jeg min ånd.» Ved korsfestelsen blir Jesus den nye frukt på Livets Tre, som han gir oss adgang til: En frukt som gir evig liv. Ved korset står Maria og Johannes. Jesus gir dem til hverandre. Johannes skal ha omsorg for henne som en sønn for sin mor, Maria skal være åndelig mor, først for Johannes og deretter for oss alle.

Jesu nedfart til dødsriket

Original siste halvdel av 1400-tallet, Historisk Museum, Novgorod. (Foto: www.icon-art.info)
Original siste halvdel av 1400-tallet, Historisk Museum, Novgorod. (Foto: www.icon-art.info)

Så sier Herren Gud: «Livsånde, kom fra de fire verdenshjørner og blås på disse drepte menn, så de blir levende.» Jeg talte profetisk, som han bød meg. Da kom det livsånde i dem, så de ble levende; de reiste seg opp og ble stående. Det var en veldig hær. Nå sa han til meg: «Menneske, disse ben er hele Israels folk. Hør hva de sier: ‘Våre ben er tørket inn; vårt håp er forbi, det er ute med oss’ Tal derfor profetisk og si til dem: Så sier Herren Gud: ‘Se, mitt folk, jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av dem. Så fører jeg dere til Israels land. Dere skal sanne at jeg er Herren, når jeg åpner gravene deres, mitt folk, og lar dere stige opp av dem. Jeg gir dere min ånd så dere blir levende, og lar dere bo i deres eget land. Da skal dere sanne at jeg, Herren, har talt og setter det i verk,’ lyder ordet fra Herren. (Esek 37,9 – 14)

Ved sin død og begravelse sprenger Jesus dødsrikets porter. I kirkens trosbekjennelse heter det at Jesus etter sin død steg ned til dødsriket, og helt fra gammet av har tradisjonen hevdet at han fridde Adam og Eva ut og tok dem med seg til himmelen. På dette ikonet rekker Jesus hånden til Adam og drar ham opp av graven og mørket. Adam og Eva var de første synderne, men i dag regnes de som helgener i Den katolske Kirke. Deres festdag er 24. desember, dagen før Jesus fødsel, han som er den Nye Adam. Den trefarvede glorien bak Jesus, som nå er forherliget, hentyder til Treenigheten.

Ingen kan uttrykke denne hendelsen bedre enn følgende preken av Epifanios fra Salamis fra 300-tallet:

«Gud døde i vårt kjød, og dødsriket skalv. Gud sov inn for en liten stund og vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket. Han går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. Han går til alle som sitter i mørket og dødens skygge. Han går til Adam og Eva for å løse dem fra deres bånd, han som er både deres Gud og deres sønn. Han går til dem med korsets seierrike våpen i hånden, og Adam, den første skapte mann, vår første far, det første dødelige mennesket og den første som ble fanget av døden, hørte Herrens trinn. Han gjenkjente hans stemme og ropte ut: ‘Jeg hører fottrinn av en som kommer!’ Og mens han talte, trådte Herren inn. Da vår første far, Adam, så ham, ble han rystet, slo seg for sitt bryst og ropte: ‘Min Herre være med dere alle!’ Da grep Herren Adams hånd og sa: ‘Reis deg opp, du som sov, reis deg opp fra de døde og jeg vil glede deg med mitt lys. Jeg er din Gud, for din skyld er jeg blitt sønn. Stå opp, du som sov, for jeg skapte deg ikke for at du skulle være her, lenket i dødsriket. Reis deg opp fra de dødes midte, for jeg er de dødes liv. Reis deg opp, du mine henders verk, du som ble skapt i mitt bilde. Reis deg, og la oss gå herfra, for du er i meg og jeg er i deg; nå er vi ett.»

Jesu oppstandelse

Original, tidlig 1500-tall. Ikonen Museum, Recklinghausen. (Foto: www.icon-art.info)
Original, tidlig 1500-tall. Ikonen Museum, Recklinghausen. (Foto: www.icon-art.info)

Ved daggry den første dag i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var veltet bort fra graven, og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu legeme. De visste ikke hva de skulle tro, men med étt stod det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde hodet mot jorden. Men de to sa til dem:»Hvorfor leter dere etter Den Levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstått! Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dag skal han oppstå!'» Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle andre. Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene. (Luk 24,1-10)

Her ser vi den tomme grav med likkledet. Kvinnene kommer for å salve Jesu legeme, som skikken var, men de er forvirret, for de finner en tom grav. Så med ett kommer to engler som forteller at Jesus har stått opp. I bakgrunnen ser vi Jesus som velsigner dem. Hans blikk er rettet mot kvinnen i røde klær som står litt over de andre kvinnene. Det er Maria Magdalena som har oppdaget ham og etter hvert gjenkjenner ham.

Apostelen Thomas bekjennelse

Original i St. Clement kirken, Okrid, Macedonia, 1200-tallet. 
Original i St. Clement kirken, Okrid, Macedonia, 1200-tallet.

Jesus sa:

«Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den Hellige Ånd. Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt.» Thomas, han som ble kalt Tvillingen, var ikke der sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og får legge fingeren i det og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro.» Åtte dager senere var disiplene samlet igjen, og Thomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han stod midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Så sier han til Thomas: «Kom med fingeren din, og se mine hender, og kom med hånden, og stikk den i min side. Vær ikke vantro, men troende!»Da utbrøt Thomas: «Min Herre og min Gud!» Jesus sier: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.» (Joh 20, 22 – 29)

Apostlene er samlet bak lukkede dører og snakker om det som har hendt. Thomas kan ikke tro på oppstandelsen. Da med ett står Jesus midt iblant dem. Dørene er fortsatt lukket. Han lar Thomas få ta på ham, og gir ham dermed anledning til å komme til tro på sin måte og til sin tid.

Kristi himmelfart

Original fra Bebudelseskatedralen i Moskva, tidlig 1400-tall. (Foto: www.icon-art.info)
Original fra Bebudelseskatedralen i Moskva, tidlig 1400-tall. (Foto: www.icon-art.info)

Da apostlene var samlet, spurte de Jesus: «Herre, er dette tiden, da du skal gjenreise riket for Israel?» Han svarte: «Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.»  Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres. Da de stod og stirret opp mot himmelen og så etter ham idet han drog bort, stod med étt to menn i hvite klær foran dem og sa: «Galiléere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.» (Apg, 1, 6-11)

Vi ser disiplene og Maria stå sammen, og Jesus løftes til himmelen av to engler. Deretter kommer en sky og skjuler ham for deres øyne. I det Gamle Testamentet betegner skyen Guds tilstedeværelse, som f. eks. da en skystøtte ledet og beskyttet israelittene på deres vandring gjennom ørkenen. Sett i dette lys, vitner skyen her om at Jesus blir tatt opp til himmelen av Gud selv. De to hvite englene som står bak Maria, kjenner vi fra bildet av den tomme grav. Her er de for å trøste disiplene og roe dem ned. De forteller at Jesus skal komme tilbake på samme vis som han nettopp ble tatt opp til himmelen.

Pinse

Original fra Historisk museum i Novgorod, sen 1400-tall. (Foto: www.icon-art.info)
Original fra Historisk museum i Novgorod, sen 1400-tall. (Foto: www.icon-art.info)

Da pinsedagen kom, var disiplene samlet. Med étt kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne. I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle verdens land. En stor mengde samlet seg da de hørte denne lyden, og de ble helt forvirret; for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan henger det sammen at hver av oss hører dem tale på vårt eget morsmål?» (Apg 2,1-8)

Her ser vi igjen apostlene samlet. Pinseunderet er motstykket til Babel og kaoset som oppstod da alle plutselig snakket forskjellige språk. Det vitner om at Jesus og hans Ånd alene kan samle folkene til ett og igjen skape forståelse blant menneskene. Kongeskikkelsen i det svarte feltet blir kalt «Kosmos». I det hvite kledet han holder, ligger det 12 skriftruller. Dette symboliserer at de tolv apostlene skal bringe det glade budskapet til hele skaperverket.

 

Jomfru Marias innsovning

Original Pskov-skolen, St. Petersburg-museet, 1500-tall. (Foto: www.icon-art.info)
Original Pskov-skolen, St. Petersburg-museet, 1500-tall. (Foto: www.icon-art.info)

Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd, er forgjengelig, men det som står opp er uforgjengelig. Det blir sådd et legeme som hadde en sjel, men et Åndens legeme står opp. For så sant som der finnes et legeme med sjel, finnes det også et åndelig legeme. For slik står det skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en Ånd som gir liv. Det åndelig var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige. Det første mennesket var fra jorden og dannet av jorden, det annet menneske er fra himmelen. Slik det mennesket var, som var dannet av jord, slik er også de andre som er av jord. Og slik det himmelske er, slik skal de himmelske være. For likesom vi har båret det jordiske bilde, skal vi også bære det himmelske bilde. Og det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve det uforgjengelige. Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basun skal lyde og de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når dette skjer, og dette forgjengelige og dødelige blir kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som er skrevet:

«Døden er oppslukt, seieren vunnet!
Død, hvor er din brodd?
Død, hvor er din seier?»
Dødens brodd er synden, og det som gir synden kraft, er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! (1. Kor 15, 42. 44-57)

Jomfru Maria er død og ligger omgitt av apostlene, som sørger. Nederst midt på bildet ser vi to små skikkelser: Den ene er den onde som prøver å rive Maria ned fra båren, mens den andre er en engel som løfter sverdet for å kappe hendene av djevelen – gjøre ham ute av stand til å handle. Jesus står over båren med et lite barn på armen. Dette barnet er Jomfru Maria som Herren har kommet for å hente opp til seg. Over Jesu hode står en seraf, en seksvinget engel, og vi skimter flere engler og serafer i den brune buen som omgir Jesus. Her er julebildet snudd på hodet. Frukten av Marias «Ja» og hele Jesu liv og død er nå moden, og det er Jesu herlighet som vi alle får del i ved å si ja til Gud.

Ikonene er malt av sr. Else-Marie Norland, Katarinahjemmet.
Facebooktwitterpinterestlinkedinmail