En reise til Italia

Mange har spurt etter sr. Ragnhild Marie denne høsten. Hvor er hun? Når kommer hun hjem?

Svaret er at sr. Ragnhild Marie har tilbragt høsten i Italia. Og veldig snart kommer hun hjem igjen.


Som første søster fra Katarinahjemmet, har sr. Ragnhild Marie tilbragt en tid med våre «nye» søstre i CRSD – dominikanerinnekongregasjonen som vi ble en del av 8. august i år. Hun har levd i en av kommunitetene i Italia, lært om deres liv og opplevd et kjent, men også annerledes levd dominikansk liv. I dette reisebrevet deler hun med oss noe av erfaringen.


EN REISE TIL ITALIA – En oppdagelsesferd blant våre søstre

Så var dagen kommet, kofferten pakket og passet klart; reisen skulle gå til Italia for å bli mer kjent med våre dominikanersøstre der og kanskje til og med lære seg litt mer italiensk. Målet var Ganghereto i Toscana, et lite sted mellom Firenze og Arezzo.

Kommuniteten

Her lever 6 søstre, fire franske og to italienske, den yngste i førtiårene, den eldste i syttiårene. Klosteret ligger temmelig isolert, men kontakten med lokalbefolkningen er av første klasse. Så godt som hver dag er det gjester her, og praten går livlig om likt og ulikt.

Sr. Ragnhild Marie med to av søstrene i kommuniteten hun har oppholdt seg i.

Dagliglivet er som vi kjenner det hjemme; tidebønner, arbeid, måltider…og hver enkeltes arbeid og apostolat. Søstrene driver med ganske så ulike ting i tillegg til studier og undervisning, flere tar imot til samtaler, har grupper for både voksne og barn. To av søstrene er i gang med en doktorgrad, en annen underviser på Universitetet og på et presteseminar.

Søstrene har også imot gjester som kommer for noen dager i stillhet og ro, eller kanskje for å forberede en eksamen eller en avhandling. Alle gjester spiser med søstrene.

Olivenhøst

En av de store begivenhetene hver høst er olivenhøsten; da trår alle til; søstre, familie, lokale bønder og venner; «Alle mann til pumpene»!

Utfordringen er stor, mer enn 100 trær skal høstes og siden bli til olje. Til måltidene disse dagene er antallet ofte 20, og det synges og prates. Resultatet i år var mer enn et tonn oliven som igjen ble til ca 250 liter olje. Den nypressede oljen er irrgrønn og ganske grumsete, og den smaker helt fantastisk. Etter hvert blir oljen dypere og klarere i fargen, slik som vi kjenner den.

Søstrene legger til side sitt vanlige arbeid, om de har mulighet, og deltar i innhøstingen. Noen søstre kommer også tilreisende fra andre av våre klostre i Italia (Roma, Fondi).

Toscana og Firenze

Toscana er en helt fantastisk region, naturen er praktfull og man blir aldri lei av å bare betrakte.

Firenze er en av de større byene i Toscana, og kanskje den mest kjente.  Jeg var så heldig å få besøke byen, da en av søstrene skulle hit.

Byen er uendelig vakker, og det sies at enkelte blir rammet av Stendhal-syndromet når de kommer dit. Jeg kan skrive under på at denne byen gjør noe med deg.

Styrker båndene

Det er alltid en stor opplevelse å kunne være i et annet kloster, i en annen kommunitet for en tid. Det styrker båndene mellom oss, det gjør at vi mer og mer kan oppleve oss som en ekte familie, tross avstander og ulike kulturer. Det er det som er fremtiden, og det vi må ha som mål.

Jeg takker søstrene her i Toscana for en fin tid. Jeg har med meg nye vennskap, gode minner og erfaringer når jeg nå snart reiser hjem igjen.

Facebooktwitterpinterestlinkedinmail