Liv Greni døde 11. januar 2016. I sin tid har hun samarbeidet med flere av våre søstre. Blant annet satt hun i redaksjonen for St. Olav tidsskrift sammen med sr. Else-Britt Nilsen. Hun deltok også i pionerarbeidet med tilrettelegging av liturgiske bøker til norsk, hvor hun blant annet samarbeidet med sr. Liv Due Robak.
Minneord for Liv Greni er skrevet av sr. Else-Britt Nilsen.
Liv Greni 1919-2016
Ikke overraskende, men vemodig var beskjeden om at Liv Greni sovnet inn 11. januar 2016, bare tre dager før hun ville ha fylt 97 år. Et langt liv kan ta slutt uten å etterlate synderlige spor, så ikke for Liv. Stillfarende og beskjeden, men allerede som småpike viste hun usedvanlig musikalsk og språklig begavelse. Dette var områder som skulle bli hennes livsgjerning. Hun utgav en bok om Rikard Nordraak i 1942, og tok magistergraden i musikk fem år senere. Som musikkforsker, innsamler og formidler av folkemusikk markerte hun seg nasjonalt og internasjonalt. Først som lovende forsker i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, siden som programleder i NRKs folkemusikkavdeling fra 1961 til 1986. I en årrekke var hun redaktør for programposten All verdens folkemusikk.
Men Liv var selvsagt ikke bare den dyktige fagpersonen og formidleren. Hun var med i Den norske kirke, og stod sentralt ved opprettelsen av Norsk kirkeakademi (1956). Hun plasserte seg selv på venstresiden i norsk politikk. For henne eksisterte det ingen motsetning mellom det å være radikal politisk og kristen. Snarere tvert om.
På 1970-tallet begynte Liv å oppsøke den katolske kirke, nærmere bestemt St. Dominikus i Oslo. Hun deltok i gudstjenestene og fikk innføring i katolsk tro av pater Hallvard Rieber-Mohn. Konversjonen fant sted i 1975. Når hun skulle begrunne hvorfor hun forlot den kirke som hun så lenge hadde tilhørt, fremholdt hun ikke overraskende at hun hadde funnet en rikere liturgi og gudstjenesteliv. Et mer tolerant og positivt menneskesyn spilte også inn. Konversjonen representerte hverken opprør mot eller brudd, men utdypning og berikelse av kristenlivet.
Det sier seg selv at Livs besøk i St. Dominikus kirke ikke skjedde ubemerket. Snart ble hun innlemmet i kirkekoret og etter hvert en høyt verdsatt ressursperson i ulike sammenheng. Mitt eget klosterfelleskap – Katarinahjemmet – kom tidlig i kontakt med Liv. I 1970-årene foregikk det liturgiske reformarbeid etter konsilet for fullt, og hun ble involvert. Først som kyndig rådgiver for sr. Liv Due Robak i arbeidet med Norske Tidebønner (1982), etter hvert medlem både av kommisjonen som utarbeidet Bønnebok for Den katolske kirke (1990) og den som utarbeidet Katolsk Salmebok (2000). God språkføring var en merkesak for henne.
Da jeg selv i 1978 ble bedt om å ta redaktøransvar for tidsskriftet St. Olav, satte jeg som betingelse at Liv ble med i redaksjonen. Med sin klokskap og store formidlingsevne ble hun en uvurderlig ressursperson for meg og mine etterfølgere – først som redaksjonsmedlem siden som fast medarbeider – like til 2006. I det samme tidsspenn som hennes samtidige Gunnel Vallquist var knyttet til redaksjonen.
I takknemlighet lyser jeg fred over Liv Grenis minne.
Else-Britt Nilsen op
